søndag 27. april 2008

Den ene gangen ordet lede står i NT

Kun ett sted i NT står et gresk ord som helt sikkert betyr å lede/styre, nevnt i en positiv betydning. De andre stedene der norske bibler skriver lede, har de ulike greske ordene en negativ betydning, eller ordene har flere betydninger på gresk, for eksempel å ta vare på, hjelpe eller være veileder.

Men ordet kyberneseis har ikke en dobbel betydning, og det står ikke i en negativ sammenheng. Så langt jeg forstår, så betyr dette ordet ”styringsoppgaver” eller ”styring/forvaltning/dirigering”.

At ordet er nevnt kun én gang i hele NT, mens NT ellers drukner i ordet tjener, er et kraftig signal. I tillegg bør man se på sammenhengen dette ordet står i.

Ordet står i forbindelse med at Paulus skriver at alle i menigheten er hverandres lemmer på en kropp. Han forklarer at dette gjelder enten man er jøde eller greker, enten man er lærer eller apostel, enten man har fått nådegaven til å helbrede eller til å hjelpe. Jeg forstår dette slik: Man skal ikke gjøre forskjell på jøde eller greker, og like lite skal man gjøre forskjell på apostel eller lærer.

Hvis man begynner å lage et hierarki og mener at apostel er over profet som er over lærer, da får man tolkningsproblemer angående jøde og greker, og helbredertjeneste og hjelpetjeneste. Da følger det at også disse skal ha ulik rang eller autoritet eller at den ene gruppen bestemmer over den andre eller skal lede den andre.

I tillegg får man systematikk-problemer med andre bibelvers som nevner oppgavene i en annen rekkefølge. Lærertjenesten nevnes et sted som nummer tre, et annet sted som nummer fem, osv.

Når det er slik "rot" i rekkefølgene, må det skyldes at det slett ikke var meningen å sette opp et hierarki, men rett og slett bare si at det er bruk for alle.

KORINTERBREVET 12
Et avsnitt av Paulus brukes dessverre ofte som grunnlag for en leder-teologi, eller en teologi der man setter autoritet/underordning inn i et spesielt organiseringssystem. Det gjelder avsnittet som følger etter forklaringen om at det er snakk om én kropp enten man er jøde eller greker eller om man er flink til å formidle kunnskap eller har ekstra stor tro:

"I kirken har Gud for det første satt noen til apostler, for det andre profeter, for det tredje lærere. Noen har fått gaven å gjøre mektige gjerninger, andre har fått nådegaver til å helbrede, til å hjelpe, til å lede og til ulike slag tungetale. Er vel alle apostler? Er alle profeter? Er alle lærere? Gjør vel alle under? Har alle nådegaver til å helbrede? Taler alle i tunger? Kan alle tyde tungetale? Men vær ivrige etter å få de største nådegavene!"

Dette avsnittet brukes for å hevde at menigheter i dag skal ha en eller flere apostler som toppledere, og at på trinn to i hierarkiet skal profeter være. (Men så hopper man gjerne over å snakke om lærerne på tredje pass for det skaper jo trøbbel med andre tekster...)

Ordet lede som står i dette avsnittet, heter kyberneseis på gresk. Legg merke til hvor dette ordet står. For å sette det på spissen: det er i hvert fall ikke apostelen som skal lede. Men jeg kan ikke gå så langt og være bombastisk, jeg tror ytterveggene i tolkningsrommet må være at hvem som helst kan ha en lederoppgave, deriblant apostler. Sagt på en annen måte: Det er ikke noe system. Det er ikke obligatorisk at apostelen skal lede.

Det er ytterveggene i tolkningen; hvem som helst kan ha en lederoppgave. Innenfor ytterveggene mener jeg teksten trekker i denne retningen: Det er noen andre enn apostelen som skal drive med ledelse (kyberneseis).

La meg stykke opp dette avsnittet til Paulus:

  • Tre grupper: apostler, profeter, lærere.
  • Fem grupper: mektige gjerninger, helbrede, hjelpe, lede, tungetale.
  • Syv grupper: apostler, profeter, lærere, gjøre under, helbrede, tungetale, tyde tungetale.
Der ikke noe system på det Paulus sier, det er både tre, fem og syv grupper. Man kan ikke koble det første ordet i den første gruppen med det første ordet i den neste gruppen, for da har man får man ord til overs. Man kan altså ikke si at ordet mektige gjerninger gjelder apostler og ordet helbrede gjelder profeter. Dermed kan man heller ikke si at ordet lede gjelder apostler.

Likevel kan man lese en viss logikk: Gruppen på syv er en omtrentlig sum av det som er nevnt i gruppen på tre og fem. Internt i gruppen på syv er rytmikken slik at at alle settes opp mot hverandre. Det er samme type korte setninger der alle har spørsmålstegn etter. Apostler er nevnt i gruppen på tre, og personer som driver med helbredelse er nevnt i gruppen på fem. I gruppen på syv settes disse opp mot hverandre og man får inntrykk av at det er snakk om ulike personer. Dette mener jeg indikerer at noen er apostler, andre driver med helbredelse, atter andre driver med ledelse.

Det er ikke dermed sagt at en apostel aldri kan helbrede. Men avsnittet indikerer på en måte det første vi tenker på når vi hører om en person i menigheten. "Ja, Nils han er en typisk lærer. Hva med Tove? Hun ber mye for folk og de blir ofte friske. Reidun er et ordensmenneske, fint at hun leder innsamlingen til de fattige. Martin, han er stadig på farten og misjonerer."

Sagt på en annen måte: Det første vi tenker på når vi hører apostel, skal ikke være ledelse, for det er det noen andre som tar seg av.

Ordet kyberneseis er ikke koblet til en eventuell topplederfunksjon. Heller ikke til eldstetjenesten. Vi vet rett og slett ikke hvor dette svært sjeldne poenget ble brukt. Det kan være snakk om styring av enkeltprosjekter. Eller det kan være snakk om sekretærfunksjoner eller tillitsmannsfunksjoner. Hvordan var for eksempel opplegget når de eldste skulle gå til en som var syk, slik Jakob oppforder til? Kanskje en av de eldste hadde som tjeneste å ta styringen og få tak i de andre?

Dette er i tilfelle noe helt annet enn at apostel er lederen til profeten som er lederen til læreren som er lederen til de eldste som er ledere til diakonene som er ledere til menighetens medlemmer - eller andre former for slike autoritetssystemer.

Mitt syn er at det var ikke en rangorden i urmenighetene. Man skulle ha respekt for hverandres gaver, men ingen kunne bestemme over andre. Det skulle være gjensidig underordning.

Hvorfor skriver da Paulus "for det første apostler" osv?

Tidligere i brevet skriver Paulus: "For det første hører jeg at det er splittelse blant dere når dere kommer sammen som menighet," Men så kommer det ikke noe "for det andre". Man må altså ikke overdrive betydningen av "for det første" og "for det andre". Det kan være en måte Paulus snakker på, et vanlig uttrykk i hverdagstalen, på samme måte som man argumenter i en debatt: "for det første mener jeg ditt, og for det andre mener jeg datt".

Eller det kan rett og slett bety at det var det første Paulus fikk høre om menigheten sist han fikk nyheter. Splittelse var den viktigste nyheten, det første han hørte.

"For det første" angående apostler kan bety at apostler var de første som fikk en tjeneste. Det står jo om Jesus som sendte ut 70 apostler. Eller det kan bety at Paulus mener de er ekstra viktige, de sprer jo evangeliet langt av sted. Men viktig betyr ikke at de bestemmer over andre i menigheten. Det står ikke noe sted i teksten. Det betyr heller ikke at de har styringsoppgaver. For ordet kyberneseis er ikke koblet til aposteltjenesten.

Uansett, jeg behøver ikke finne alternative forståelser av vendingen "for det første" for å argumentere for ikke-hierarki. For, som sagt, så bryter et eventuelt rangsystem sammen når man sammenligner med andre bibeltekster. Når lærer et sted er på femte plass i de tjenestene Paulus nevner, da kan man ikke legge vekt på at han et annet sted sier "for det tredje lærere". Dermed kan man heller ikke legge vekt på at han sier "for det første apostler".

Det er altså flere poenger:

  • "For det første"-systemet bryter sammen når man sammenligner tekster.
  • Ordet leder er ikke koblet til apostel
  • Ordet leder peker på andre enn apostel
  • Ordet leder står midt i en tekst med mange tjenester/gaver
  • Poengene ellers i teksten er at det er bruk for alle og at det ikke er forskjell på jøde og greker eller tjenester/gaver

I tillegg til de gruppene på tre, fem og syv som jeg nevnte over, så kommer Paulus med andre grupper tidligere i teksten:

  • Fem grupper: tale visdom, formidle kunnskap, trosgave, helbrede, gjøre under.
  • Fire grupper: tale profetisk, bedømme ånder, tungetale, tyde tungetale.

Igjen ser man at det ikke er noe system. Poenget er å si at vi er alle forskjellige, og at det er bruk for alle, og at vi skal holde sammen i én kropp og ha omsorg og respekt for hverandre.

ROMERBREVET 12
Det samme kommer frem i Romerbrevet kapittel 12. Også der brukes et gresk ord som oversettes til "lede" på norsk. Det greske ordet er proistamenos som kan bety 1) forestå/styre/stå foran, eller 2) støtte/hjelpe/ta hånd om, eller 3) "ta initiativ" (Titus 3:14).

Hvis man velger den hardeste varianten og mener ordet betyr "styre", så er uansett ordet plassert på samme måte som jeg har vist over med Korinterne 12. Det står ikke at læreren er en leder. "Å lede" står i Romerne 12 (se under) som en motsetning til å være lærer. Ergo kan man ikke bruke "for det tredje lærere"-setningen fra Korinterne 12 til å påstå at lærere er mellomledere på tredje plass i hierarkiet.

Poenget ser igjen ut til å være: Noen er profeter, andre er lærere, atter andre er ledere. Det er hvis vi velger den hardeste tolkningsvarianten. Hvis vi velger en mykere oversettelse av ordet proistamenos, blir det slik: Noen er profeter, andre er lærere, atter andre er omsorgspersoner (ingen av dem er ledere).

"Den som har profetisk gave, skal bruke den i samsvar med troen, den som har en tjeneste, skal ta seg av sin tjeneste, den som er lærer, skal undervise, og den som trøster, skal virkelig trøste. Den som gir av sitt eget, skal gjøre det uten baktanker, den som er satt til å lede, skal gjøre det med iver, den som viser barmhjertighet, skal gjøre det med glede. La kjærligheten være oppriktig. Avsky det onde, hold dere til det gode. Elsk hverandre inderlig som søsken, sett de andre høyere enn dere selv."

KONKLUSJON
Menighetslivet skal være et ikke-hierarki. Vi skal se på hverandre som søsken. Det skal ikke være autoritetssystemer eller rangopplegg med apostler på toppen over profeter over lærere (hvor er de eldste forresten?). Vi skal alle sette de andre høyere. Det kan være sjeldne innslag av ledelse, antagelig ved prosjekter eller koordineringsoppgaver.

fredag 18. april 2008

Coveringlæren preger enkelte husmenighetsmiljøer

Jeg er for husmenigheter og er selv med i en. Men jeg er mot covering-læren som enkelte husmenighetsmiljøer i Norge fremdeles er preget av. Denne teologien kom til Norge fra England på 1970-tallet og går ut på å sette autoritet og underordning i system. Selv mener jeg menighetslivet skal være ikke-hierarkisk.

"DE SISTE APOSTLENE": Covering-teologien, som også kalles sheperding eller disippelgjøring, dukket opp i 1972 da en gruppe på syv menn kom sammen: Jones, Wallis, Lyne, Perrins, Mansell, Thompson og Noble.

Disse hadde en idé om å koble autoritet/underordning med et "konkret" Guds rike på jorda. Et av elementene var husmenigheter. Over husmenighetene skulle det sitte apostler. Aposteltjenesten var blitt glemt i 1900 år, mente de. Man snakket om "de første apostlene", det var Paulus, Peter osv. Og man snakket om "de siste apostlene", det var blant annet dem selv.


De som levde nær Jesus for snart 2000 år siden, og fikk undervisning i flere år, hadde tyngde når det gjaldt hva kristen tro går ut på. Men å sammenligne disse øyevitnene med dagens engelskmenn eller nordmenn som plasserer seg som autoriteter over flere menighetsmiljøer, mener jeg blir feil. I dag har vi apostlenes lære i NT. Det er NT som er autoriteten, ikke engelske apostler.

De syv mente ikke at de skulle være apostler for alle kristne på jorda. Opplegget gikk ut på at det skulle være ulike apostler rundt omkring som skulle ha sine egne miljøer og menigheter under seg.

Dette ligner på de fleste kirkesamfunn, man har bare andre merkelapper på topplederne der, for eksempel biskop, pave, hovedpastor, forstander eller generalsekretær.

Covering-miljøene skiller seg fra mange kirkesamfunn:

  • Demokratiske valg er utelukket
  • Absolutt alle i menighetslivet skal ha en over seg og en under seg
  • Autoriteter kobles tyngre inn i medlemmenes privatliv
NOEN AV LEDERNE HAR ENDRET SEG: Enkelte ledere fra coveringmiljøene, blant annet Hugh Thompson og Bob Mumford, har endret mening siden 1970-tallet. Thompson har senere sagt at kvinner selvsagt må få lov til å snakke i forsamlingen og de behøver ikke sitte med skaut.

Mumford har sagt: "Disippelgjøringen resulterte i en usunn underordning som ble pervers og ubibelsk adlydning av menneskelige ledere. Med sorg ber jeg om tilgivelse for skaden."

DISIPPELGJØRING: Ordet disippelgjøring brukes i mange kirkesamfunn og betyr ikke nødvendigvis en covering-teologi fullt ut. Ordet er utledet fra Jesu misjonsbefaling der han sier til sine disipler: "Gjør alle folkeslag til disipler".

Jeg tror Jesus mener at alle kristne skal være hans disipler. NT bruker ikke uttrykk som "disippelen til Paulus" eller lignende. Men gjennom kirkehistorien har mange landet på hierarkiske opplegg der menighetens medlemmer i praksis er disiplene til topplederne i menigheten eller kirkesamfunnet.

ULIKE GRENER: Covering finnes i litt forskjellige varianter. Den mest autoritære varianten i dag står amerikaneren John Bevere for. Han mener du skal adlyde din far selv om du er femti år gammel.

En mildere variant står engelskmannen John Noble for, han var en av apostlene som påvirket norske husmenighetsmiljøer på 1970-tallet og som fremdeles blir invitert til seminarer her i landet.

Hva han står for i dag, vet jeg ikke. Det står ikke noe dato på de undervisningstekstene av Noble som jeg finner på nettet (se nederst). Det er mulig disse tankene ligger 30 år tilbake i tid og at Noble mener noe annet nå. Men Noble-sitatet under er typisk for covering-læren som fremdeles finnes:

"En mann kan bare utøve autoritet hvis han selv setter seg under en autoritet". Slik legger han opp til en stor hierarkisk pyramide i menighetslivet.

OFFISERENS TRO: Argumentene til Noble i forbindelse med sitatet over, er hva offiseren sier til Jesus i Lukas-evangeliet.

Offiseren hadde en tjener som var dødssyk og ville at Jesus skulle gjøre tjeneren frisk. Med mine øyne er historien slik: Offiseren sier at et ord fra Jesus er nok, og for å vise hvor mye kraft det kan være i et ord, forklarer offiseren at han som offiser står under kommando og har folk under seg, og det er bare å si "Kom!" eller "Gjør dette!" så blir det gjort.

Det er altså offiseren og ikke Jesus som kommer med dette militære bildet.

Jesus undret seg da han hørte dette, står det i Lukas-evangeliet. Man kan filosofere over hvordan Lukas visste at Jesus undret seg. Var det kroppsspråket til Jesus som viste at han undret seg? Klødde Jesus seg i hodet eller hevet han øyenbrynene?

Eller var det noen ord Jesus sa, som ikke er gjengitt? Og hva undret han seg over? Kanskje han undret seg over at en ikke-jøde hadde så stor tro? Jødene hadde Skriften, lærere, profeter osv, som burde overbevise folk til sterk tro, men så kommer det altså en ikke-jøde og sier at et ord er nok fra Jesus til å få tjeneren frisk. Det ser ut til at det er det siste som er poenget. Jesus sier: "...ikke engang i Israel har jeg funnet en slik tro."

Da har man to tolkninger:

a) Jesus mener offiseren har forstått covering-prinsippet der alle kristne skal ha en over seg og en under seg i en hierarkisk kjempepyramide.

b) Jesus mener noe annet, for eksempel at offiseren hadde en forbildelig stor tro på hva Gud kan få til. Dette går helt tilbake til skapelsesberetningen. Gud taler, og vips, så blir det lys. Et ord er nok.

Jeg tror tolkning b er riktig.

Noble og covering-teologien hevder altså at man må ha en over seg for å ha autoritet nedover. Hva da med topplederne i menigheten? Hvorfor slipper de unna prinsippet om å ha noen over seg? Reglene som de moderne apostlene satte opp, gjaldt ikke dem selv, ser det ut til.

GRUPPELEDERSKAP PÅ HVERT HIERARKITRINN: Noble mener (eller mente) at på hvert trinn i pyramiden skal det være team-lederskap. Argumentene for at man bør ta beslutninger i fellesskap, ligner på ikke-hierarkiske argumenter slik jeg selv står for. Dette er litt pussig. På den ene siden er det altså fint å være flere sammen som tar beslutninger. Men på den annen side holdes hele menigheten likevel utenfor.

Hvis det er smart å være flere, så hvorfor ikke la alle være med? Det er mange eksempler i Bibelen på at hele menigheten tar beslutninger i fellesskap. Jeg har lett i Bibelen etter en beslutning som de eldste tok alene, men så langt har jeg ikke funnet noen. De eldste er egentlig ganske usynlige.

Jeg mener Nobles opplegg er en rangering av mennesker når det skal være mange etasjer i menigheten.

PÅ HVILKEN PLASS ER LÆRERNE? Covering-tilhengerne mener menighetslivet skal ha et detaljert autoritets/underordningssystem. De mener menighetslivet skal bestå av fem hovedtjenester, der apostelen er øverst. Men den videre rekkefølgen er uklar. Bibeltekstene man henviser til, er i alle fall motstridende hvis man skal tolke dem hierarkisk.

De er motstridende når det gjelder


  • antall tjenester
  • eventuelle plasseringer av tjenestene i et hierarki
(Hvis man derimot ikke tolker hierarkisk, så slipper man unna slike problemstillinger.)

Bruker man den ene bibelteksten, kan man hevde at det skal være tre tjenester i menighetslivet. Bruker man den andre bibelteksten, kan man hevde at det skal være fem tjenester i menighetslivet. Legger man til andre tekster, kan man plusse på med mange andre tjenester.

Et populært skriftsted i covering-miljøer er:

"I kirken har Gud for det første satt noen til apostler, for det andre profeter, for det tredje lærere."

Er man opptatt av hierarkiske systemer, kunne man her ha sagt at menighetslivet skal bestå av kun tre hovedtjenester. Og man kunne videre sagt at øverst er apostelen, og deretter kommer profeten som hans underordnede, og på tredje plass finner vi læreren.

Men covering-tilhengerne bruker bibelteksten bare halvveis. Teksten brukes for å vise at apostelen er på toppen og profeten er på annen plass. Men så hopper man over å snakke om læreren. For en annen bibeltekst plasserer læreren nemlig på femte plass. Og den teksten nevner fem tjenester, ikke tre:

"Og det var han som ga noen til å være apostler, noen til profeter, noen til evangelister og noen til hyrder og lærere,".

Spørsmålet er altså: Er læreren på tredje plass i systemet, eller på femte plass?

En mulig "løsning" er å hevde at apostelen er på toppen, deretter kommer de fire tjenestene på linje. Men hvorfor skriver da Paulus "for det andre" og "for det tredje" om to tjenester som er på linje? Og hvorfor nevner han bare to av de fire tjenestene som er på linje?

Enten man velger at apostelen er på toppen og de fire andre er på linje under der, eller om man velger at apostelen er på toppen og læreren på tredje plass, så havner man i problemer med logikken, enten internt i samme bibeltekst eller når man sammenligner med andre bibeltekster.

Min konklusjon er at hierarkisystemene er en illusjon. Paulus mente ikke å lage slike opplegg. I Bibelen ser vi også at initiativene i menighetslivet tas på kryss og tvers og ikke etter et bestemt mønster. Poengene til Paulus må være noe annet. Enten at "det er bruk for alle" eller at han ser for seg en tidslinje. Eller at han ordlegger seg slik man gjør når man argumenterer; "for det første mener jeg ditt og for det annet mener jeg datt".

Men Noble vil ha (eller ville ha) teamlederskap på hvert nivå. Spørsmålet er: hvilket nivå er over hvilket? I sin undervisningstekst nevner Noble lederskapsituasjoner slik: mann/kone, apostel/profet og pastor/lærer. Lederen nevnes først, deretter den underordnede.

Dermed gir han uttrykk for at pastor er over lærer. Men i ulike avsnitt i undervisningsteksten setter Noble lærerne enten på tredje, fjerde eller femteplass. Når det er så rotete, da blir det heller ikke troverdig å hevde at apostelen skal være toppleder.

Et minstekrav må være at man legger frem et fullstendig system som ikke har logiske brister internt.

Noble skriver at lederskap kan uttrykkes på to måter: Enten via den fornuftige/opplagte/logiske løsning, nemlig at mann er over kone, apostel er over profet og pastor er over lærer. Eller lederskap via Den hellige ånd. Det betyr at en mann skal ha det avgjørende ordet (decision-making), skriver han, men mannen kan likevel velge å følge sin kones råd - uten å miste autoritet.

Det samme, mener Noble, gjelder ved forholdet apostel og profet. Apostelen er øverst, men han kan ta i mot råd fra profeten, sammen med læreren, pastoren (hyrden) og evangelisten.

Men i den setningen er hierarkiet blitt slik: apostel, profet, lærer, pastor, evangelist. Her er evangelisten på femteplass. Men i det ene populære bibelavsnittet er evangelisten på tredje plass og i det andre populære bibelavsnittet er det læreren som har tredjeplassen og evangelisten er ikke engang nevnt.

Bibeltekstene er strukket langt utover sin mening. Derfor blir det også rot i Nobles argumentasjon.

Opplegget går ut på at lederen skal avgjøre om den underordnede kommer med en idé som Den hellige ånd har tatt initiativ til. Mannen kan velge å lytte til konas råd. Apostelen kan velge å lytte til profetens råd. Tenk hvilken risikosport det hadde vært hvis Ananias som døpte Paulus måtte ha fått et ok fra en leder først. Ananias fikk beskjed fra Den hellige ånd om å besøke Paulus som da forfulgte de kristne og som syntes det var ok at kristne ble steinet. Bibelen forteller ikke om noen leder som skulle overprøve om Ananias virkelig var på rett vei. Verdenshistoren kunne ha sett anderledes ut med et covering-system.

En ting til angående eventuelle plasseringer i et påstått hierarki: I Lukas 11:49 nevnes profeter foran apostler.

SLIK KAN JENTENE OVERLEVE: Noble skriver at apostelen er autorisert fra Gud til å velge ut hvem som skal være ledere i hver menighet. Og apostelen henter ikke navn ut fra lufta, men han kjenner godt hvem han velger å innsette til eldste. I den forbindelse siterer Noble fra Salomos ordspråk i GT:

"Merk deg vel hvordan sauene dine ser ut, og ha omsorg for buskapen din!"

Men er det virkelig en apostel som er nevnt i den bibelteksten? Konklusjonen i bibelteksten er å skaffe "geitemelk nok til mat for ditt hus og til livsopphold for jentene dine." Har apostler jenter boende hjemme? Eller er "hjemme" egentlig menigheten? Hva i all verden er da geitemelk? Og hva er den symbolske forskjellen på geiter, sauer og jenter?

Man må rydde opp i symbolikken før det blir troverdig å bruke teksten som argument for engelske apostler over norske husmenigheter.

"ADLYD DEM SOM ER OVER DEG": Noble sier at Skriften er klar: "Obey them that have the rule over you", altså: adlyd dem som regjerer over deg. Men står det virkelig det i brevet til Hebreerne 13:17 i NT?

Det står ”hegeomai” som best oversettes med veiledere, ikke noen som regjerer over deg. Bibelteksten forteller at noen i menigheten vil innføre matregler. Teksten oppfordrer derfor til å gjøre hva veilederne forteller: Si nei til matregler. Teksten sier ikke at man skal innføre et covering-hierarki.

UTVANNET TEOLOGI? Det er ganske stor forskjell på hvor mye et miljøs (nære) historiske teologi gjør seg gjeldende i praksis i dag. Derfor kan det hende at enkelte som anerkjenner covering-ideen i dag, ikke lar seg prege av den så mye i praksis, og at begrep som "autoritet" og "har det siste ordet" og "lederskap", i praksis betyr "respekt for hverandres tjenester" og at man ikke lenger blander seg inn i privatlivet. Men går vi til amerikaneren Bevere, så sier han: "Adlyd!"

Antagelig sprer covering-variantene seg ut over en bred skala. Jeg har for eksempel fått eposter fra et norsk husmenighetsmiljø som mener at kvinnen skal underordne seg mannen. Men de norske miljøene går antagelig ikke så langt som Bevere. Jeg har også fått epost med det klassiske coveringespørsmålet om hvem jeg står under. Jeg svarte: "Hva tror du Ananias ville ha svart på det spørsmålet?"

Covering-læren eksisterer altså i Norge, men hvor mye den er vannet ut på 30 år, det vet jeg ikke.

Det er et vanskelig landskap å finne ut av. For eksempel Noble skriver gjerne om det allmenne prestedømme i det ene avsnittet, for deretter å skrive om autoritet i det neste. Slik leser jeg også andre steder, man bruker ord som for eksempel organisk, men likevel er det hierarkisk.

MANGE PARAMETRE I MENIGHETSLIVET: Det er mange dimensjoner i et menighetsliv. Noen er opptatt av fattige, andre ikke. Noen er opptatt av kos, andre ikke. Noen er opptatt av bønn, andre ikke. Noen er opptatt av teologi, andre ikke.

Ett av disse parametrene handler om hierarki eller ikke-hierarki. Det er viktig å ha en mening om dette enten man selv starter opp med hussamlinger eller blir invitert hjem til noen.

Lenker om Nobles (muligens 30 år gammel undervisning) her, her, her og her.

Les mer om covering ved å klikke på nøkkelordet nedenfor. Les gjerne også om likestilling, og det allmenne prestedømme.

tirsdag 8. april 2008

Jesus = Gud?

Det er spennende å se hvordan kristne nå begynner å bruke hjemmene til både menighetssamlinger og temasamlinger. I samlingene er det gjerne personer fra ulike miljøer; Den norske kirke, pinsebevegelsen osv. Noen har lang fartstid i menighetsliv, andre har ikke deltatt i menighetsliv på svært mange år. Det er genialt å møtes i hjemmene, man slipper mikrofoner, byråkrati og vaskelag.

Dag Åsbjørn Johansen i Bærum inviterer til ny samling hjemme hos seg selv med åpent hus. Han har akkurat startet med ukentlige temasamlinger. Kvelden starter med et foredrag, så er det samtale om temaet. Jeg besøkte den første temasamlingen som handlet om skapelsen, universet, og en del annet, og synes det var en fin kveld. Se forrige artikkel.

Neste samling er torsdag 10. april kl 19. Da handler det om hvordan ulike trossamfunn ser på Jesus, for eksempel om de tror Jesus er Gud.

Dag Åsbjørn bor i Løkebergveien 57 i Haslum i Bærum. Huset ligger innenfor et annet hus og vises ikke fra veien. Ring gjerne Dag Åsbjørn for veibeskrivelse, 92 88 80 95.

lørdag 5. april 2008

Tvillingfotoner

På torsdag hørte jeg et foredrag av Dag Åsbjørn Johansen som han holdt hjemme hos seg selv med åpent hus. Han snakket om Skapelsen i Bibelen, og om universet, og kom inn på et merkelig fenomen som vitenskapen ikke forstår. Det kalles tvillingfotoner.

Lys er fotoner. Man kan få to tvillingfotoner til å skyte av gårde i hver sin retning. Hvis du etterpå "pirker på" det ene fotonet slik at det skjer en forandring, så skjer den samme forandringen med det andre fotonet! Ikke bare det, men fotonene kan i teorien gjerne være i hver sin ende av universet, likevel påvirker det ene fotonet det andre fotonet. Og som ikke det var nok, så skjer forandringen i nøyaktig samme øyeblikk.

En vanlig regel er at ikke noe kan gå fortere enn lys i vakuum. Men dette gjelder ikke tvillingfotonene. Det ene fotonet kan på en eller annen måte gi beskjed til det andre fotonet på null komma niks.

På nettet leste jeg i går om et forsøk med slike tvillingfotoner. Man sendte to slike fotoner i til hver sin by gjennom fiberkabler. Vel fremme i hver by sto fotonene overfor diverse veivalg. Det rare var at hvert fotonpar alltid tok samme veivalg, selv om de befant seg i hver sin by - det er som om de kan kommunisere med hverandre eller henger sammen.

Dagens forståelse og beskrivelse av universet, materien og lovene er altså ikke god nok.

Foredraget var interessant og etterpå gikk samtalen rundt bordet der alle kunne bidra med poenger. Kaffe og brødskiver fikk vi også. Et vanlig hjem gir en god ramme til slike samlinger. Man har alt av utstyr på plass: stoler, kaffetrakter, internett osv. Billigere kan det ikke bli.

Kanskje du kan starte temasamlinger der du bor? Man behøver ikke nødvendigvis holde et foredrag, men kun invitere til samtale rundt et tema. Men foredrag er også fint. Hva slags temaer? Barneoppdragelse, teologi, vitenskap, osv, osv. Sett i gang.