Gå til hovedinnhold

Innlegg

Viser innlegg fra november, 2007

Kirken var ikke udelt frem til 1054

Mange påstår at kirken var udelt frem til 1054 da paven i vestkirken forsøkte å bli verdenskirkesjef og østkirken nektet å godta dette. Jeg skjønner ikke påstanden om en udelt kirke, for det var en del krangling og utestengelse de første tusen år.

Det er minst tre måter kirken kan være delt:
Utestengelse av andre kristne fra samlingeneHierarkiske grupperinger som hindrer fri flyt av kristneUlik teologi og verdierAllerede på 200-tallet dukket det opp en situasjon der en del kristne ble utestengt fra enkelte menigheter fordi de hadde valgt å redde livet ved å delta i en påtvunget keiser-seremoni. Det var ikke enighet om disse skulle slippe inn igjen i menighetene. Biskopen ville stenge dem ute, men de som hadde nektet å bli med på seremonien og med flaks hadde overlevd den påfølgende dødsdommen, ville slippe seremoni-deltagerne inn i varmen. Udelt kirke? Omkring år 250 var det to kandidater til bispestolen i Roma som kranglet om hvem som hadde rett til den. Den ene, Novatian, ble etter hv…

26 påstander om urmenighetene

Jeg tror de kristne urmenighetene hadde andre verdier, tjenester og rammer enn hva vi har i dag. Under viser jeg 26 påstander som jeg begrunner ut fra NT.

Jeg har Skriften alene som prinsipp, derfor legger jeg ikke vekt på Tradisjonen. For i brevene som ble skrevet etter at alle de første apostlene var døde, ser man en hierarkisk utvikling der de opprinnelige verdiene fjernes. Dette utvikler seg til rangorden, kvinnenekt, tvang og inkvisisjon. Men ved å holde seg til NT, er man trygg på at man leser om urmenighetenes verdier og rammer, for brevene i NT er skrevet av apostlene eller deres nærmeste medarbeidere.

Man finner urmenighetslivet i NT på tre måter:
I) Uttrykt som verdier
II) Bokstavelig
III) Indirekte og logisk

Påstandene under er i tre klasser:
a) 100 % sikkert (hvis man stoler på NT)
b) Kun den mest sannsynlige modellen/verdien
c) Kun en god teori

Ved de få påstandene som er kun en god teori, må man i tilfelle møte den motsatte teori med samme krav til dokumentasjon.

26 PÅSTANDER OM UR…

Var Jesus for rangorden blant kristne?

Et annet sted på denne bloggen finner du en spørreundersøkelse. Den er ikke ment for å finne korrekt statistikk, men for å få deg til tenke over spørsmålet. Jeg vil gjette på at mange svarer nei til at Jesus var for rangorden. Men hva menes egentlig med det? Hvis man svarer nei, hvordan kan man samtidig nekte kvinner å være prest? Og hvorfor er det bare presten som kan døpe? Og kan man svare nei på rangorden og samtidig gå inn for lederskap i menigheten der lederne har gjennomskjæringsrett og prekemonopol? Hva er forskjellen på rangorden, hierarki, lederskap? Ingenting?

Bruk kommentarmuligheten under til å si din mening om spørsmålet: "Var Jesus for rangorden blant kristne?"

Svensk gräsrotsarmé = det allmenne prestedømme

I Sverige pågår det lignende debatter og samtaler som i Norge om menighetmodeller, teologi, verdier og tradisjon.

Det er en brytningstid. Noe er på gang. Benkesliterne lager blogger og debatterer på kryss og tvers. Men lederne er forbausende stille. Er lederne blitt så vant med monologer fra prekestolen at de kjenner seg usikre på samtaler?

I århundrer har folk blitt nektet å samtale om teologi og verdier i menighetene. I praksis har presten/pastoren hatt monopol på prekener, og eldsterådet har hatt monopol på teologi og verdier. Men de frie samtalene om menighetsliv sprer seg nå, på blogger og i hjemmene.

En svensk blogger inviterer folk hjem til en helg med samtaler om nye fellesskapsmåter. På programmet står noe så forskjellig som et foredrag av en person med et ikke-hierarkisk menighetssyn til et besøk på et katolsk kloster der nonner driver et aldershjem, og man skal også få besøk fra en kristen kulturkafé. I skrivende stund er det 20 personer som har meldt seg på dette private init…

Alt om menighetsliv i to sekkeposter

Man kan samle alt om menighet i to kjempestore sekkeposter:
1) Holdninger
2) Ordninger

Andre ord for holdninger er: hjertespråk, innstilling, impulsiv reaksjon, romslighet, vennlighet, kjærlighet, fordommer, hat, verdier, osv.

Andre ord for ordninger er: strukturer, tradisjoner, rutiner, rammer, regler, vedtekter, liturgi, bygninger, avtaler, kontrakter, systemer, osv.

Når man gjør en analyse av menighetslivet og veien videre, må man se på begge sekkepostene.

Holdninger og ordninger påvirker hverandre - begge veier. Hvis presten virkelig mener at enkeltmennesker er viktig (holdning) så må han tillate at folk snakker sammen i samlingen (ordning). Holdningen blir til ordning.

Når kirkemedlemmer hver søndag følger et program andre har laget og hører den samme personen preke år etter år og ikke får lov til å gi en oppmuntring til naboen som sitter ved siden av på benken, så læres man opp til at å se enkeltmennesker er ikke viktig. Ordningen blir til holdning.

På en måte spiller det ingen rolle h…

Menighetssamling uten kaos

Orden kan oppstå på to måter:
a) Via kommandoer
b) Via kjærlighet

Når venner møtes til en pizzakveld, starter man ikke med å velge generalsekretær. Likevel blir man enige om hvem som kjøper inn mat, hvem som tar oppvasken, osv. I kjærlighet blir det orden. Man kommanderer ikke venner.

Når jeg beskriver menighetssamlinger som har samme prinsipper som en pizzakveld, er det mange som sier at "det går ikke", "det må være et lederskap", "det må være orden", "det må være hierarki", "det må være strukturer", "det blir bare kaos".

Er det ingen som tør å satse på kjærligheten lenger?

Paulus nevner ingen møteleder når han skriver til den kaotiske korintmenigheten og dens samlinger. Men han oppfordrer alle til å ta ansvar og snakke en etter en.

Problemet er nok at når noen sier ordet menighet eller kirke i dag, så tenker de fleste på gudstjenester, virkegrener, scene-innslag og ansettelser. Dermed ser de for seg at det blir kaos hvis det …

Tradisjonsforbud mot husmenigheter

NYE STRUKTURER
Ikke-hierariske menigheter er diskusjonstema på flere blogger. Svensken Dag Selander skriver i en artikkel om en mulig ny reformasjon av tradisjonelle menigheter. Det er inspirerende å se at det er flere som mener at strukturene i menighetslivet må forandres.

IKKE BARE HOLDNINGER
Det holder ikke å bare snakke om holdninger, også ordningene teller, det har vært mitt budskap i flere år nå. Det hjelper lite at presten preker om at det er viktig å ha "se hverandre" når rammene for samlingen er at det er forbudt å snakke sammen.

FORANDRE KIRKENE, ELLER STARTE PÅ NYTT?
Et vanlig diskusjonstema er om det er mulig å endre kirkene innenfra eller om man må starte på nytt. Jeg selv er tilhenger av ikke-hierarkiske hussamlinger, men jeg oppfordrer også tradisjonelle menigheter til å hente inspirasjon fra de ikke-hierarkiske verdiene. Et forslag er at innenfor de tradisjonelle strukturene bør man tillate menighetens medlemmer å kommentere prekenen.

TRADISJONENE BINDER OSS
Dag Sel…

Hvordan har uken din vært?

Hvis man gjør plass til dette enkle spørsmålet i menighetssamlinger, så kan norske menigheter radikalt forandres. De første kristne samlet seg i hjemmene rundt et måltid. Vi bør gjøre det samme i dag. Ikke som en ekstra-samling i tillegg til hovedsamlingen, men som selve hovedsamlingen. Så kan tradisjonelle gudstjenester komme som annenprioritet en gang i kvartalet.

Hvilken effekt har hierarki på menighetslivet?

Hierarki som BEGRENSER:Nekter kvinner å gjøre tjenesteNekter folk å snakke i samlingenHindrer folk å undervise hverandre Hindrer folk å utveksle oppmuntringer og kjærlighetNekter andre kristne å delta i nattverdLærer folk til å tro de ikke er bra nokBremser personlig utvikling pga enveiskommunikasjonBremser det virkelige allmenne prestedømme Hierarki som LÆREDIRIGENT:
Det fins tusenvis av ulike menighetshierarkier. Hierarki er ikke en garanti for rett lære. Paradoksalt nok er hierarki i seg selv antagelig feil lære. Jesus, Peter og Paulus oppfordrer til å ikke sjefe.

Paulus oppfordrer hele menigheten til å ta vare på troen. "Undervis hverandre," skrev han. Og han oppfordret til at alle i menigheten kunne komme med innslag når det var samling. Paulus nevnte ingen møteleder i den anledning.

Hierarki som TJENER:
Gir mulighet for kirker, konserter, hjelpearbeid, bøker. Mye av dette kan man få til uten hierarki eller uten å at det ligger under en menighetsparaply. Menighetshierarki…

Hvem bør ansettes først i en menighet?

I Den norske kirke er det 8.000 ansatte. Det er 1.300 menighetsprester, 210 diakoner og 900 kirkemusikere. Dette bildet er noe skeivt fordi prester er i full stilling og musikere i deltidsstilling. Men uansett viser det hva man anser som viktig, altså hvilke tjenester som man sikrer med økonomi og ansettelsesavtaler. Man klarer ikke se for seg en samling uten flott musikk, derfor gjør man en avtale med en person som lover å møte opp hver gang mot betaling. Slik er det ofte også i frimenigheter.

Urmenighetene hadde ikke ansatte, men de kunne støtte andre kristne som hadde omreisende tjeneste ved å låne ut gjesterommet og utstyre dem for reisen videre til neste menighet. Jeg tror det er meningen at vi skal ha stor frihet til å finne økonomiske løsninger i dag, men jeg tror det er lurt å stanse opp og se for seg en menighet som er to timer gammel. Hva er det første man bør prioritere? Hvilke tjenester må fylles først? Hva er det som må sikres? Hva er fordeler og ulemper ved å ansatte fol…

Den moderne kvinnepresten er ved kjøkkenbenken

Jeg blar i en 32 år gammel bok som jeg fant på loppemarked her om dagen. Den heter "Kvinnekamp og kristen tro" og er fra 1975. Den gangen var det 40 % kvinner i menighetsrådene i Den norske kirke. Tok man med også vararepresentanter, var kvinnene faktisk i flertall i Sør-Hålogaland. Samtidig var ikke debatten om kvinnelige prester over. Det er den ikke i dag heller, forresten...

Det var en rar situasjon i 1975. Menighetsråd er, etter hva jeg kan forstå, det samme som eldsteråd. Og eldste er det samme som prest, det har vi fra gresk. Nesten halvparten av personene i menighetsrådene var egentlig kvinnelige prester. Samtidig var de ikke prester likevel, fordi den gangen må man nødvendigvis ha definert menighetsråd som noe annet enn eldsteråd.

Omtrent på samme tid, det vil si 1971, var det av dem som ble valgt ved kommunevalget kun 15 % kvinner. Kirken lå altså på den ene siden langt foran samfunnet i likestilling. På den andre siden diskuterte man ennå om kvinner kunne være prest…

Junia var apostel, del 2

Paulus hilser til mange kvinner i sin brev. En av hilsningene lyder slik: "Hils Andronikos og Junia, mine landsmenn, som har sittet i fengsel sammen med meg. De har et godt navn blant apostlene og kom til tro før meg. "

LIKESTILLING = KVINNELIGE APOSTLER
Apostel er gresk og betyr utsending med fullmakt, et vanlig gresk ord. I kristen sammenheng snakker man om at man er utsending for Jesus eller for en menighet. På latin heter det misjonær.

Paulus skriver i sine brev: "Her er det ikke jøde eller greker, kvinne og mann". Dette viser at i Guds rike og i menighetslivet er det likestilling. Derfor finnes det kvinnelige misjonærer i NT. Dette er egentlig mot alle odds, for kvinner ble i antikken undertrykt i et svært maskulint samfunn. Kvinner ble sett på som gjenstander eller dyr, og fikk ikke utdannelse. De hadde mye mindre bevegelsesfrihet og juridiske rettigheter enn menn. Når det gjelder jødiske kvinner, fikk de ikke opplæring i Loven og hadde begrenset adgang til syna…