torsdag 20. september 2007

Paulus brukte aldri ordet leder

Paulus brukte aldri ordet arche i sine brever. Det kan man sjekke ved å søke i greske bibler på nettet. Mine greskkunnskaper er minimale, men ved å sammenligne med andre oversettelser, danner det seg et bilde: Arche-ordet, med ulike varianter, brukes i Det Nye testamentet om konger, gammeltestamentlige øversteprester, gammeltestamentlige sjefprester, synagogeforstandere osv. Arche betyr leder/sjef/autoritet.

Hvis Paulus mente at man skulle ha ledere i hver nytestamentlig menighet, burde han ha brukt en variant av arche-ordet. Ordet lå svært nær i kulturen. Det må være helt bevisst at Paulus unngår dette ordet.

Ordet arche brukes i dag i for eksempel erkebiskop. Et slikt begrep fantes ikke blant de urkristne. Det vil si, arche-ordet fantes rundt dem i samfunnet, og i det jødiske menighetslivet, men ikke i det kristne menighetslivet.

Ordet arche brukes heller ikke når Paulus oppfordrer oss til å underordne oss hverandre. Det brukes heller ikke forbindelse med ekteskap.

I de kristne urmenighetene samlet man seg rundt et ikke-hierarkisk kjærlighetsmåltid. Her var det ikke forskjell på folk enten man var kvinne eller mann, jøde eller greker, fattig eller rik, fri eller slave. Ingen var leder med gjennomskjæringsrett over andre. Alle var tjenere. Men tjenere kunne selvsagt ta initiativ, og de kunne oppmuntre, formane, kjefte, undervise eller hva det måtte være, men altså ikke bestemme over andre.

Hvis Paulus i sammenheng med de kristne urmenighetene hadde brukt ordet sjef eller toppleder, ville det ikke passet til hvordan Paulus og andre ellers kommer med oppfordringer til urmenighetene. Ordet arche, altså leder, passer ikke inn i landskapet sammen med de mange hverandre-oppfordringene.

I kulturen før de kristne urmenighetene, var det vanlig å ha sjefprest og eldstegruppe. De hadde til og med makt til å kaste apostlene i fengsel. Men med Jesus begynte en ny tidsalder. Han løftet for eksempel opp undertrykte kvinner og gav dem undervisning. Jesu radikale oppførsel går hånd i hånd med hvordan Paulus senere beskriver livet i de første menighetene.

Noen begreper ble helt kuttet ut av de urkristne, for eksempel begrepet sjefprest. Andre begreper gikk videre, men fikk nytt innhold, for eksempel eldste, de gikk fra å være ledere i GT til å bli tjenere i NT. Noen nye begreper ble også innført, for eksempel evangelist og ekklesia. Ekklesia er et begrep hentet fra samfunnet rundt de kristne, og ikke fra den jødiske religionen.

Det er tydelig at det er et helt nytt paradigme i NT. Man må være forsiktig med å hente poenger fra GT i et forsøk på å bevise hvordan et NT-menighetsliv skal være. Men det er selvsagt overlapp. Både i GT og NT er for eksempel dimensjonen bønn inne. Men man kan ikke hente frem en øversteprest eller andre hierarkiske personer fra GT og hevde at disse rollene er forbilder i NT.

Svært lite, eller kanskje ingenting, tyder på at de eldste i de kristne urmenighetene kunne bestemme over økonomien, fatte vedtak, bestemme over andre osv. I alle sammenhenger omtales eldste med et nytt innhold, forskjellig fra den gamle kulturen.

Den nye meningen med eldste var at de skulle åpne hjemmene sine og ha et omsorgsansvar. Det står ikke noe sted at de eldste hadde gjennomskjæringsrett i lærespørsmål for eksempel overfor misjonærer, evangelister og lærere. Hvis man i dag mener toppleder når man har fått tittelen forstander, hovedpastor, pastor, prest, prost, biskop eller hva det måtte være, så har man ikke hentet inspirasjon fra NT.

Hvor stort rom Bibelen gir kristne frihet til å organisere seg på ulike måter, kan man diskutere. Jeg tror religiøs rangorden er i strid med NT, men at NT gir rom for at noen kan ta et inititaiv og at noen andre følger opp og støtter initiativet.

Det eneste stedet Paulus bruker ordet arche, som betyr leder, er om Jesus.


fredag 7. september 2007

Er Moseloven Guds tanker bokstav for bokstav?

Bibelen er skrevet av mange forfattere over mange hundre år. Har Gud instruert forfatterne bokstav for bokstav? Eller var bare forfatterne folk som var inspirert av Gud og derfor må vi anta at Bibelen er preget av forfatternes ulike kulturer, ja kanskje de til og med tabbet seg ut nå og da?

Denne bloggen handler mest om hvilke rammer og verdier som bør være tilstede når kristne holder fellesskapssamling, ikke om alle andre temaer som kan kobles til kristen tro. En rød klut for mange er når jeg sier at urmenighetenes samlinger i NT var ikke-hierarkiske. Mange vil ikke ha det slik i dag, de vil ha rangorden i kristne samlinger. Da hentes argumenter ikke bare fra NT, men også fra GT og Moseloven. For eksempel en kar som heter Bevere, som selger bøker i millionopplag til kristne, har referanser til Moseloven i sin rangorden-argumentasjon. Derfor har jeg så vidt begynt å se også på Moseloven. Gjelder den for kristne? Hvis den ikke gjelder for kristne, kan man ikke hente argumenter fra den når man skal bestemme seg for rammer og verdier i samlingene.

Så langt har jeg ikke grublet mye på Moseloven. Men foreløpig har jeg landet på at den ikke gjelder for kristne. Hvis den mot formodning gjelder, bør hierarkitilhengerne som henter argumenter fra Moseloven følge opp med å hevde at alle bud fra Moseloven gjelder for kristne i dag. Men det tror jeg neppe de vil være med på.

JESUS SA NEI TIL STEINING
Forskjellen på GT og NT er enorm. I GT har man for eksempel Moseloven som flere steder er fæl. Ved brudd på enkelte bud krever Moseloven at folk steines. Leser man så NT, oppdager man at Jesus sier at den som er uten synd kan kaste den første steinen. Da blir det ingen steining. Poenget er at det er Gud som skal dømme. Kristen tro går ut på at Gud selv besøkte jorda i Kristus Jesus. Og Jesus sa ”heller ikke jeg dømmer deg”.

Samtidig er det vanlig å mene at Moses var inspirert av Gud da han skrev Moseloven. Da får man en teologisk utfordring. Hva mener Gud egentlig? Er Gud for eller mot steining?

BARE EN SKYGGE
I NT kan man få inntrykk av at Jesus mener Moseloven var noe Moses i sin utilstrekkelighet hadde skrudd sammen. Moses var inspirert av Gud, men fikk det ikke helt til.

Her er noe av det NT sier om Moseloven og Moses [mine kommentarer i klammer]:

Paulus skriver: "Loven inneholder bare en skygge [kun en skisse med en del feil?] av alt det gode som skulle komme, ikke det sanne bildet av tingene." [Ikke det sanne bildet? Hva betyr det? At Moses surra? Eller at Moseloven er perfekt ved det den sier, men at den ikke er uttømmende?]

Johannes skriver: "For loven ble gitt ved Moses, nåden og sannheten kom ved Jesus Kristus." [Loven var altså ikke sannheten. Kan man da gå så langt å si at den var usann? Eller er det mer riktig å si halvferdig eller ”et godt forsøk”? Jeg legger også merke til uttrykkene ”ved Moses” og ”ved Jesus”, betyr det hvert sitt initiativ og hvert sitt ansvar?]

Et sted sier Jesus: "Fordi dere har så harde hjerter, har Moses tillatt [altså ikke Gud] dere å skilles fra hustruen. Men fra begynnelsen av [Guds egentlige lov/hensikt] var det ikke slik."

Guds lov/hensikt er altså svært mye strengere enn Moseloven. Guds lov/hensikt er umulig å holde. Selv det å se på en gift kvinne med begjær, er mot Guds egentlige lov/hensikt, sier Jesus. Heldigvis gir Gud oss nåde.

TO BUD ER RETNINGSGIVENDE FOR ALT
Noen sa til Jesus: «Mester, hvilket bud er det største i loven?» Han svarte: «' Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand.' Dette er det største og første bud. Men det andre er like stort: ' Du skal elske din neste som deg selv.' På disse to budene hviler hele loven og profetene.» [Det må bety at hvis Moseloven går mot disse to grunnbudene, eller noen tolker den til å gå mot grunnbudene, så skal vi ikke bry oss om Moseloven eller tolkningene.]


MANGE BEGREPER
Jeg skjønner jeg har gitt meg i kast med et svært tema. Vi har altså De ti bud. Så har vi Moseloven. I tillegg kommer ”overleveringer fra de gamle” og forskrifter. Men det er mulig forskrifter er innbakt i Moseloven, det er jeg ikke sikker på.

Alt dette er i GT. Så har vi NT med helt andre uttrykk, slik som ”Frihet i Kristus”, ”Du har lov til alt, men ikke alt gagner” osv. Man går fra å legge vekt på bud og tradisjoner, til å legge vekt på relasjoner, frihet og kjærlighet.

I NT møter vi Paulus som kjemper mot GT-matregler når det er kristen samling. Og vi møter nye uttrykk som Kristi lov, Kristi bud og påbud fra Herren. Men disse forstås på en annen måte enn kalde påbud. For eksempel: ”Bær hverandres byrder og oppfyll på den måten Kristi lov.”

Det er altså mange uttrykk langs veien helt fra skapelsen via Moseloven og frem til Kristus.

OVERLEVERINGER FRA DE GAMLE
Hvordan forholdt Jesus seg til ”overleveringer fra de gamle”? Fariseere og skriftlærde så at noen av disiplene til Jesus ikke vasket hendene før de spiste. Å vaske hendene var en regel man måtte følge etter ”overleveringer fra de gamle”. Jesus svarte disse fariseerne slik:

«Jesaja profeterte rett om dere hyklere, slik det står skrevet: Dette folket ærer meg med leppene, men hjertet er langt borte fra meg. Forgjeves dyrker de meg, for det de lærer, er menneskebud. Dere har forlatt Guds bud, men holder fast på menneskers overlevering.» (...) «Hør på meg alle, og forstå! Ikke noe av det som kommer inn i mennesket utenfra, kan gjøre det urent.”

Jesus setter strek over ”gamle overleveringer”. Det er menneskebud. Og han sier "Moses" når han snakker om Loven og holder dermed mye på armlengs avstand.

Likevel sier han at han ikke kom for å oppheve loven, men for å oppfylle den. Den må jeg gruble mer på. Kanskje han snakket om, tja, hva skal jeg kalle det, ”Den egentlige loven”, den som Moses bare klarte å lage en skygge av?

Jesus sier et sted: "Loven og profetene hadde sin tid fram til Johannes [døperen]. Fra da av forkynnes det gode budskapet om Guds rike [Guds rike er altså noe helt annet enn Moseloven. Kristne skal være opptatt av Guds rike, derfor kan ikke kristne hente inspirasjon eller argumenter fra Moseloven.], og alle trenger på for å komme inn. Før skal himmel og jord forgå, før en eneste prikk i loven faller bort. [Hva mener Jesus her? Gjelder loven likevel? Eller mener han at enkelte skal forholde seg til Moseloven i lang tid, men det er ikke snakk om kristne fordi de er opptatt av Guds rike? Eller bruker han ordspill og snakker om Kristi lov?]"

GT PEKER PÅ JESUS I NT
Jesus sier et annet sted: ”Dere gransker skriftene, for dere mener at dere har evig liv i dem - men det er de som vitner om meg! (...)Tro ikke at jeg vil anklage dere hos Far. Den som anklager dere, er Moses, han som dere setter deres håp til.” Og: ”Hadde dere trodd Moses, hadde dere også trodd meg. For det er meg han har skrevet om. Hvis dere ikke tror hans skrifter, hvordan kan dere da tro mine ord?»

Som kristen skal man altså ikke slutte å lese GT. For GT peker på Jesus. Men man skal ikke føle seg forpliktet til å følge for eksempel Moseloven som står i GT.

Jeg er ikke teolog. Og jeg er i denne artikkelen utenfor mitt favorittfelt som er de urkristnes organisering. Skriv gjerne en kommentar hvis jeg sier noe som ikke holder vann. Jeg har som sagt ikke grublet mye over problemstillingen. Men siden hierarkitilhengerne henter inspirasjon fra Moseloven og GT, har jeg måttet begynne å se på dette. Det er ikke bare Bevere som kommer med GT-referanser. Det er vanlig i kristen ledelsesfilosofi å peke på svigerfar til Moses som ga Moses en leksjon i delegering: "Sett dem til førere for folket, noen for tusen, noen for hundre, noen for femti og noen for ti." Dermed lagde Moses en kjempepyramide med ledere under seg. Dette brukes som argument for at det skal være rangpyramider i kristne menigheter i dag.

Spørsmålet som bør drøftes og avklares er altså:
Gjelder Moseloven for kristne i dag? Hvis den ikke gjelder, må kristne hierarkitilhengere slutte å hente argumenter fra den.