lørdag 5. mai 2007

Kloster, kor eller hussamling?

Noen går i kloster. Andre synes det er flott med kristenrock. Atter andre sier de finner Gud når de går en tur i skogen. Men de færreste mener at menighetslivet bør legge tyngdepunktet i deres egen spesialinteresse. De som går i kloster pleier ikke gi råd om at alle kristne burde gjøre det samme. De som liker kristenrock pleier ikke mene at de ukentlige gudstjenestene skal domineres av kristenrock hver gang. Vi er forskjellige, disse spesialinteressene er nettopp spesialinteresser.

Enkelte spesialinteresser blir likevel ofte plassert høyere enn andre. De som liker å preke, mener gjerne at det bør være en preken hver gang og at alle menigheter bør ha samme opplegg. Og de som liker å lytte til prekener, mener gjerne det samme. Det samme gjelder gospelkor. Det er nærmest obligatorisk i norske tradisjonelle menigheter å ha flere kor. Og orgel.

Jeg selv er interessert i ikke-hierarkiske hussamlinger. Er dette bare en spesialinteresse som jeg har, eller er det noe som kan passe for alle kristne? Jeg tror det siste. Hverandre-verdien i Det nye testamentet sterk. Vi oppfordres til å trøste hverandre, rettlede hverandre, ha omtanke for hverandre, be for hverandre - kort sagt: bygge hverandre. Jeg tror en enkel samlingsform rundt et måltid passer bra for alle når det gjelder denne hverandre-verdien. Selvsagt kan man også synge i kor, lytte til prekener eller gå en tur i skogen. Men det kommer som et tillegg.

Når jeg stemmer i kommunevalg eller stortingsvalg, er jeg så idealistisk at forsøker jeg å finne et parti som er best for flest mulig. Men jeg hører andre stemme på det partiet som gir dem selv flest fordeler. Har de små barn, stemmer de på det partiet som tilbyr lavest barnehagebetaling. Når barna har flyttet ut, stemmer de så på det partiet som tilbyr lavest formuesskatt.

Jeg har en idealistisk holdning når det gjelder menighetsliv. For noen år siden begynte jeg å analysere norsk menighetsliv. Jeg satte opp en del punkter som jeg mente var viktige for alle - og landet på organiske hussamlinger. La meg ta et enkelt eksempel fra en lang liste: Folk med høreapparat sliter i de tradisjonelle gudstjenestene. Akustikken er ikke god, og det er ikke anledning til å si: "Unnskyld, kan du gjenta siste setning?" Hvis man derimot samles rundt et bord hjemme, kan den med høreapparat få med seg alt.

I ikke-hierarkiske hussamlinger blir enkeltmennesker bedre sett, rammene gir en bedre sjanse til livsutvikling og det virkelige allmenne prestedømme kan bli frigjort.

Motargumentene så langt går stort sett på at slike samlinger visstnok er i strid med Bibelen fordi det ikke er en menighetsleder tilstede som styrer hva som skjer. Denne påstanden har jeg ført argumenter mot i mange artikler, med utgangspunkt i hva som står i NT.

Andre forsøker ikke å bruke bibelske argumenter for å si at slike organiske hussamlinger ikke er noe å satse på. De har et mer pragmatisk forhold til hierarkier og sier bare at vennesamlinger ikke vil fungere, det må være et lederskap med visjoner som kan bygge noe stort.

Atter andre sier: Hussamlinger kan passe for noen, tradisjonelle menigheter kan passe for andre, det fins ikke én ramme som passer alle. Men en slik holdning mener jeg åpner for at man setter strek over viktige verdier i NT. Satt på spissen: Da kan vi få menigheter som spiller kristenrock i to timer hver søndag, og så går alle hjem igjen. Hva er poenget med det? Jeg tror det fins noen viktige verdier i NT som bør sette føringer for rammene når man samles. Hverandre-verdien er en av flere slike verdier.

fredag 4. mai 2007

Husmenighetene har ikke Gud på sin side

HØY TEMPERATUR I DEBATTEN: De nye organiske husmenighetene som dukker opp i Norge, får mye kritikk. Enkelte mener at denne formen for samlinger er ubibelsk fordi det ikke er en hierarkisk menighetsleder som har styringen. Hvis man finner på å samles på denne måten, følger man ikke de “bibelske ordninger”, hevdes det. Selv mener jeg å kunne argumentere godt for at flere av de “bibelske ordninger” oppsto i etterbibelsk tid. I urmenighetene var det anderledes. Der var det ikke møteleder i samlingene. Kvinner kunne være prest. Biskop sto ikke over prest, men var samme tjeneste som prest. Og det var stor deltagelse fra alle i samlingene som stort sett ble holdt i hjemmene.

Det brukes sterke ord om disse nye ikke-hierarkiske hussamlingene som dukker opp. Tilhengere av en slik samlingsform kalles fundamentalister, trangsynte og ubibelske.

Vi som er blitt tilhengere av slike organiske samlinger, må selvsagt tåle kritikk, vi kritiserer jo selv de tradisjonelle menighetene når det gjelder verdier, samlingsform og hierarki. Jeg bruker ord som tjenestemaskin, enveiskommunikasjon, scene, pyramide osv for å beskrive de tradisjonelle menighetene og kirkesamfunnene. Dette provoserer. Selvsagt er dette kun en delbeskrivelse. Det foregår mye bra i de tradisjonelle menighetene. Men dette er godt beskrevet av menighetene selv og av kristne medier.

SYSTEMKRITIKK: Min kritikk går på struktur og kultur som gjør at enkeltmennesker blir dårlig sett og at det allmenne prestedømme har bremsene på. Men jeg har aldri sagt at Gud er kun på min side. Og det er akkurat her jeg er forbauset. Det er lov å si det motsatte uten at noen reagerer!

Det er tydelig hva som er kirkepolitisk korrekt. Når jeg for eksempel sier at det er ubibelsk med et sjefsystem i kristne samlinger, da kalles jeg fundamentalist. Når mine motdebatanter sier at det er bibelsk med et sjefsystem i kristne samlinger, da kalles de ikke fundamentalister.

PLASSERER GUD PÅ SIN SIDE I DEBATTEN: Vi som er tilhengere av organiske hussamlinger, posisjonerer oss i debatten ut fra hvilke kirkelige strukturer som vi mener er best for samlingene. Men andre posisjonerer seg ut fra hvilken side Gud er på. Den sterkeste påstanden om de nye husmenighetene jeg har lest, er at Gud ikke har tatt initiativ til de nye husmenighetene og de derfor vil forsvinne raskt.

Man klarer også retorisk å si at de nye husmenighetene ikke vil gi plass til for eksempel kronisk syke, og at samlingene er rasistiske! Makan til påstander!

Det er en av mine ivrigste motdebattanter som skriver dette på sin blogg. I sitatet du får under, er det tydelig at han tenker på de nye organiske husmenighetene i Norge fordi han bruker akkurat de samme poengene som han bruker i debatt med meg: Mangel på bibelske ordninger, et uforpliktende liv, ikke opptatt av lærespørsmål, osv. (Dette er poenger som jeg selvsagt avviser er riktige.)


Han mener at etter den første bølgen med organiske husmenigheter som Gud ikke har tatt initiativ til, så vil det dukke opp en husmenighetsbølge som Gud tar initiativ til. Bølge nummer to har de bibelske ordningene med hierarki og kun mannlige prester (et av hans andre synspunkter om "bibelske ordninger".)

HAN SKRIVER (mine uthevinger): “Guds Ånd legger ned en dyp lengsel etter originalutgaven av kristendommen i stadig flere mennesker verden over. Vi ser både en popularitetsbølge som handler om mennesker som mer eller mindre vil leve uforpliktende liv, som gjør opprør mot bibelske ordninger, og tar lettvint på viktige lærespørsmål. Disse husmenighetene vil forsvinne like raskt som de dukker opp. Men så har vi den bevegelsen som Den Hellige Ånd har tatt initiativet til, hvor mennesker søker det bibelske mønsteret og som vil leve i tråd med Guds ord. Disse menighetene vil vokse ved Åndens hjelp, og bli mange. I disse små fellesskapene vil man kunne leve ut det fellsskapsliv som Bibelen viser oss er det naturlige menighetslivet. Her er det plass for kjærlighetsmåltidet hvor nattverden har sin naturlige plass, her finnes samfunnet med de hellige, Ordets forkynnelse, lovsang og tilbedelse, nådegaver. Her er det plass for de kronisk syke, mennesker med ulike funksjonshemninger, for store og små, gammel og ung, uansett kulturell og geografisk og etnisk bakgrunn. Her blir mennesker sett, og behov møtt og her er Jesus Kristus Herre. Vi ser slike menigheter mange steder, verden over nå. Det gleder meg. Men gå etter originalen! La oss vokte oss for svermeriet.”

I en annen artikkel skriver han: "Problemet for Sjur Jansen og enkelte andre innen den moderne versjonen av husmenighetsbevegelsen er, at de avviser enhver form for ledelsesstruktur, ethvert hierarki, enhver myndighet som er innsatt av Gud."

Bloggen har 1700 besøk i måneden og forfatteren er en kjent motstander av de nye organiske husmenighetene. Det som forbauser meg er at ingen reagerer på slike artikler som plasserer Gud på sin side i debatten. Artikkelen har ligget ute i tre måneder uten en eneste kommentar. Samtidig får vi som er tilhengere av organiske samlinger raskt kjeft hvis beskriver menighetsstrukturer med litt ladede ord. Men å beskrive effekten av strukturer mener jeg er noe helt annet enn å plassere Gud på den ene eller andre siden i debatten.

Med retorisk presisjon har artikkelforfatteren passet på å ikke nevne mitt navn i akkurat den artikkelen som plasserer Gud på hans side. Han har heller ikke nevnt ord som "organiske husmenigheter" eller "ikke-hierarkiske husmenigheter". Dermed kan han komme unna med å si at han slett ikke tenkte på den typen hussamlinger som jeg ivrer for. Men hvilke hussamlinger tenkte han da på?

Artikkelen der Bjørn Olav Hansen plasserer Gud på sin side i debatten, finner du her.