søndag 25. februar 2007

Priska forsøkt retusjert fra historien

Priska, også kjent som Priskilla, var en kvinne som arbeidet sammen med Paulus med misjon og var dermed apostel eller apostelmedarbeider. Hun åpnet også hjemmet sitt for en lokal menighet og var dermed biskop/pastor/prest/tilsynskvinne/hyrde. Hun tok den lærde Apollos til side og gav han noen teologiske vink, dermed kan vi kalle henne også for lærer. Priska satte også livet på spill for å hjelpe Paulus, noe som svært mange urmenigheter takket henne for. Dermed kan vi også kalle henne for en helt.

Når Paulus og Lukas nevner henne i sine brev eller skrifter, er hun som regel nevnt før sin mann. Men nå leste jeg en artikkel på websiden Kristne for bibelsk likeverd at enkelte i det annet århundre forsøkte å viske henne ut fra brevene. Dette skjedde omkring 140 år hennes død.

I artikkelen kan du forøvrig lese at enkelte tror hun kan ha vært forfatteren av hebreerbrevet i Det nye testamentet. Det er ikke en direktelink til artikkelen, men du finner den her på en artikkelliste.

En del av mine egne artikler hvor jeg har nevnt Priska finner du her.

Hvis du lurer på hvordan jeg kan kalle Priska for biskop, kan du lese blant annet her:

Gnostikernes innflytelse i urmenighetene

Det nye testamentet står for gjensidig underordning, altså likestilling og respekt, i menighetslivet og i ekteskapet. Men i urmenighetene dukket det opp gnostikere som mente at kvinnen skulle stå over mannen. Det ville ikke Paulus ha noe av.

VERDENSHISTORIENS FØRSTE EVANGELIST VAR EN KVINNE
Da Jesus møtte kvinnen ved brønnen, og ga henne evangeliet, ble hun verdenshistorens første evangelist. Hun gikk inn i byen og fortalte om sitt møte med Jesus. Mange ble kristne.

Senere i Det nye testamentet kan vi lese om en annen kvinne som het Priska. Hun veiledet til og med Apollos. Han var ingen lettvekter. Om Apollos står det at han satte jødene ettertrykkelig på plass da han beviste ut fra Skriftene at Jesus var Messias.


Paulus nevner mange kvinner som sine misjonskolleger og han hilser til det vi i dag kaller kvinnelige pastorer. Likevel har det festet seg to påstander om kvinner som det er vanskelig å bli kvitt: 1: Mannen skal være kvinnens sjef i ekteskapet. 2: Kvinner skal ikke undervise i menigheter.

For å forsvare disse to påstandene, blir gjerne bibeltekster nappet ut av sin sammenheng. For eksempel blir skapelsesberetningen misbrukt. Der blir Eva kalt for ”ezer”, det hebraiske ordet for medhjelper. Dermed hevder mange at dette må bety at Adam skal være sjefen og Eva bare hans tjener. Men det samme medhjelper-ordet brukes også om Gud. Adam var ikke sjefen til Gud.

LANDSKAPET
Landskapet i NT viser at det var gjensidig underordning både i menigheten og i ekteskapet. Paulus hilser for eksempel til en kvinne og menigheten som møttes hjemme hos henne. Hvis det bare var menn som kunne være som hyrder (pastor) og samle flokken, er det rart at Paulus ikke kjefter på henne. Det fantes forøvrig ikke kirkebygninger, så alle menigheter var husmenigheter. Husmenigheten i denne kvinnens hjem var ikke noe unntaksordning i mangel av en bygning eller en mann.

Det er i det hele tatt merkelig at Paulus hilser til husvertene i sine brever, men han nevner ikke en eneste pastor. Jeg synes jeg har en veldig god teori om dette. Det er at husvert = pastor. Det fantes altså både kvinner og menn som var pastorer, for det var både kvinner og menn som åpnet hjemmene sine.

GNOSTISK LÆRE
Men så dukker det opp noen kvinneavsnitt fra Paulus som ved første øyekast ser ut til å være stikk i strid med resten av NT og Paulus synspunkter ellers. De finnes i brevet til korinterne og i brevet til Timoteus. Mitt syn er at han i begge brevene argumenterer mot gnostikere som hadde dukket opp i menighetslivet.

Den gnostiske lære gikk blant annet ut på at Eva er frelsesfigur, at morderen Kain var en helt, at Moses var en løgner, at Gud er ond og at Slangen burde tilbes.

Når Paulus skriver til Timoteus, åpner han med intensjonen med brevet. Det er å stanse undervisning som ikke er av den kristne lære. Litt ut i brevet skriver han om ”de gamle koners myter” eller ”gamle ikke-kristne kvinnemyter” eller "ikke-kristne myter som gamle kvinner kommer med”. Jeg vet ikke hva som er beste oversettelse. I norske bibler har man dessverre fjernet den kvinnelige fargen i dette avsnittet. Slik forsvinner en av ledetrådene til at Paulus egentlig argumenterer mot gnostisismen – en lære som satte kvinnen over mannen.

Hvorfor man har fjernet den kvinnelige fargen i ordet, og bare skriver "ugudelige myter", vet jeg ikke. Men kanskje er det resultat av misforstått politisk korrekthet. 1930-oversettelsen er ikke slik. Den sier: ”Men vis fra dig de vanhellige og kjerringaktige eventyr; øv dig derimot i gudsfrykt!” (1. Tim 4:7)

Det er flere ledetråder til at Paulus argumenterer mot gnostisismen. Den gnostiske lære så på skapelsen som selve syndefallet, og lovet frelse ved at kvinnen frigjorde seg fra ekteskap og fødsler. Læren oppfordret kvinner til å ikke gifte seg og få barn, men heller formidle den gnostiske læren.

Og det er slike temaer Paulus forsøker å slå tilbake i brevene. Han kaller det for eksempel demoners lære å forby folk å gifte seg.

VILLE SJEFE OVER DUMME MENN
Gnostikerne mente at Eva ble skapt først. Når Paulus poengterer at det var Adam som ble skapt først, må dette ses i lys av at han argumenterer mot gnostisk lære. Jeg tror neppe han mente at rekkefølgen hadde betydning. Gnostikerne mente også at kvinnen sto over mannen og skulle være hans lærer. Hun skulle være lærer for mannen i den sanne kunnskap slik de mente Eva hadde vært for Adam. Også dette slår Paulus tilbake. Gnostikerne mente også at kvinnen hadde et godt forhold til Slangen som de derfor dyrket. Slangen kom med gode hemmeligeter som kvinnen skulle bringe videre. Også dette er deler av en forvrengt skapelsesberetning som Paulus vil rydde opp i.

Dermed ble teksten fra Paulus slik: ”Jeg tillater ikke en kvinne å undervise eller bestemme over mannen, hun skal være stille. For Adam ble skapt først og så Eva. Og det var ikke Adam som lot seg lokke, men kvinnen lot seg lokke og brøt budet. Men hun skal bli frelst gjennom barnefødselen – bare de viser forstand og lever i tro, kjærlighet og hellighet.”

Uttrykket ”bestemme over mannen” står i en negativ valør: Rive til seg, ta kontroll over, dominere. Ordet heter authenteo på gresk, og er
veldig kraftig og negativt. Det er brukt kun én gang i hele NT, så det mår være snakk om et helt spesielt forhold eller poeng. Ordet betyr:

  • En som med sine egne hender dreper en annen eller seg selv
  • En som handler ut fra sin egen autoritet, eneveldig
  • En absolutt sjef
  • Å styre eller utøve dominans over en annen

Paulus argumenterer mot denne gnostiske læren og sier at først skapte Gud mannen. Slik er mannen ”viktig”. Men det er kvinnen som føder frelseren. Slik er kvinnen ”viktig”. Begge er ”viktige”. På den måten slår han tilbake mot den gnostiske læren som mente at kvinnen ble skapt først og derfor var viktigst. Han slår også tilbake at det var noe bra Slangen kom med. Paulus poengterer at kvinnen brøt budet. Paulus vil fortelle at det er Gud som er god, ikke Slangen. Kvinnen brøt med Gud, det gode.

Det er egentlig ikke viktig hvem som hadde hvilken rolle i skapelsesberetningen. Poenget til Paulus er ikke å forsøke å sette kvinnen i en lavere posisjon enn mannen fordi han poengterer at det var hun som lot seg lokke. Hans poeng er å slå tilbake gnostisk lære.I korinterbrevet går Paulus løs på Adam, ikke Eva. "For slik alle dør på grunn av Adam, skal alle få liv ved Kristus."

FØD ET BARN OG BLI AUTOMATISK KRISTEN?
Alle vet at kvinner hadde blitt undertrykt av menn i århundrer. Ingen behøvde å opplyse kvinnene som levde på den tiden om den forbannelsen. Men da Jesus Kristus ble født, kom det frigjørende budskapet. Fra den fødselen, som Paulus nevner, er det en ny verdensordning for dem som velger å bli med på den. Derfor sier Paulus at det ikke er forskjell på kvinne og mann, jøde eller greker, osv. Og i Efeserbrevet sier Paulus: ”Vær hverandre underordnet i ærefrykt for Kristus!” Det er ikke automatikk i en slik ny verdensordning, sier Paulus. Man må vise forstand, leve i tro, kjærlighet og hellighet.

Og man blir ikke frelst ved å føde et barn. Det er ikke det Paulus mener når han sier at kvinnen skal bli frelst gjennom barnefødselen. Gnostikerne mente at frelsen lå i å ikke føde barn. Men Paulus sier motsatt: Frelseren ble jo født som et barn.

Samtidig må vi huske at Paulus var positiv til single uten barn. De har bedre tid til å gjøre tjeneste for Gud, mente han. Hans synspunkt er altså ikke at kvinnens oppgave er å føde barn eller noe slikt. Når han bruker uttrykket ”frelst gjennom barnefødselen”, så må vi huske at han argumenterer mot gnostikerne. De mente at det lå frelse i å ikke føde.

PAULUS FORMANTE OGSÅ MENNENE
Paulus skriver andre steder at kvinnen eier mannens kropp og mannen eier kvinnens kropp, at det ikke er forskjell på kvinne og mann osv, altså at det skal være en gjensidig underordning.

Paulus formante både kvinner og menn. Et sted var det vanlig at mennene misbrukte bønnestunden til å legge frem argumenter i pågående krangler. Da sier Paulus at han vil at mennene skal løfte rene hender uten sinne og trette. Var det bare mennene som ba, forresten? Nei, rett før dette avsnittet kommer Paulus med en oppfordring til hele menigheten om å ”bære fram bønn og påkallelse, forbønn og takk for alle mennesker.” Både kvinner og menn ba høyt. Alle deltok i menighetslivet. Både menn og kvinner var pastorer eller dro på misjonsreiser. Det viser resten av NT.

Det er ingen som tolker avsnittet om at menn ikke skal bruke bønn som diskusjonsinnlegg til at det er ok at kvinner gjerne kan gjøre det. Man kan ikke nappe ut et avsnitt uten å sammenligne med resten av brevet eller resten av NT. Dette avsnittet står rett før det kjente og omstridte avsnittet om at Paulus ikke vil at kvinner skal undervise eller herske over mannen. Da bør man heller ikke nappe ut dette avsnittet uten å se hvilken sammenheng det står i.


fredag 16. februar 2007

Styre sitt hus

I går fant jeg to bibelvers som det var interessant å sette ved siden av hverandre. Det er Paulus som står bak begge tekstene.

”Men som sønn er Kristus satt til å styre hans [Guds] hus. Og hans hus er vi, så sant vi holder fast på frimodigheten og det håpet som vi er stolte av.”

”Jeg vil derfor at de unge enkene skal gifte seg, få barn og styre sitt hus.”

Hvis den siste teksten hadde handlet om menn, ville den sikkert ha blitt brukt for å vise at menn skal være lederen i ekteskapet.

Peter satte ektemenn på fy-listen

Jeg tror Det nye testamentet viser at det skulle være likestilling både i menighetslivet og i ekteskapet. Jeg tror Priska var biskop i husmenigheten som Paulus hilser til. Biskoper var husverter som åpnet hjemmene for menigheten. Jeg tror de var tjenere som samlet flokken, ikke hierarkiske ledere som bestemte hvilke sanger som skulle synges og hvem som skulle gjøre hva.

Dette er et radikalt synspunkt. Jeg snur opp ned på to ting på én gang. Ikke bare river jeg biskopene ned fra hierarkiet, jeg sier også ja til kvinnelige biskoper. Fremdeles er det store frimenigheter i Norge som ikke tillater kvinner å være eldste (biskoper).

DU KAN VEL IKKE DU NOEN EFRON-SITATER, VEL?
At jeg er for likestilling i ekteskapet, er ikke et radikalt synspunkt i Norge. Men ennå dukker det opp argumenter for det motsatte. Et bibelvers som brukes for å vise at kvinner må være underordnet mannen i ekteskapet, finnes i Peters brev. Der sier Peter at Sara som var gift med Abraham, kalte Abraham for ”herre”. Enkelte av dagens lesere av dette brevet tolker dette til at gifte kvinner derfor må underordne seg sine menn.

Men det var ikke bare Sara som sa ”herre”. Også en kar som het Efron sa dette til Abraham. Hvem var nå Efron? Historien er slik: Sara er død. Abraham vil begrave henne, men han er en fremmed der han er. Hva skal han gjøre? Han henvender seg til en folkemengde og bøyer hodet i respekt fordi han er en gjest. Så spør han om det er mulig å kjøpe et landområde slik at han begrave kona. Han har fått høre at det er Efron som eier eiendommen han har i tankene. Det viser seg at Efron, antagelig en rik mann slik som Abraham, var midt i folkemengden. De to gjør en avtale og Abraham kjøper jordstykket. Midt i denne samtalen sier Efron til Abraham: ”Herre, hør på meg.”

Men man kan ikke dermed si at Efron dermed måtte underordne seg Abraham. De var likestilte.

PETER SIER KRISTNE ER FRIE
Et annet bibelvers som brukes for å vise at det skal være hierarki i ekteskapet, er Peter som sier at kvinner må underordne seg sine menn (1. Peters brev). Men det handler ikke om kristne ektemenn. Og det handler ikke om et normalt samfunn. Peters råd går til kristne kvinner som er gift med ikke-kristne menn i en fæl kultur der kvinner har liten sjanse til å overleve hvis de forsøker å klare seg på egen hånd.

Peter sier at kristne er frie. Dette er utgangspunktet. Men han setter likevel opp en liste over grupper som kristne må forholde seg til. Det er staten, dustene, de slemme, slave-eieren og ektemannen. Listen handler ikke om kristne, men om grupper som kristne måtte forholde seg til i samtiden.

Peter sier også at det fins gode og dårlige utgaver av noen av disse gruppene. Men man må forholde seg til dem uansett. Selv om kristne er frie, er Peters råd at de ikke bør lage opprør mot disse gruppene, men heller forsøke å forandre dem med kjærlighet. Kanskje slave-eieren eller ektemannen da med tiden blir en kristen og endrer menneskesyn.

SUBSIDIÆRE RÅD I ET FÆLT SAMFUNN
Et viktig poeng i denne forbindelse er at i samfunnet på den tiden kunne du dessverre være null verdt. En slave-eier kunne drepe slaven sin og ikke få noe straff. Kvinner fikk ikke mulighet til utdannelse. En ektemann kunne rangere sin kone lavere enn dyr. Hvis du rømte fra slave-eieren eller ektemannen, ville du kanskje ikke makte å overleve med politiet i hælene og null utdannelse.

Å møtes til et kristent kjærlighetsmåltid der man ikke gjorde forskjell på folk, sto i sterk kontrast til forholdene mange mennesker levde under på den tiden.

Peter innleder altså med å si at kristne er frie. Men så kommer fy-listen som kristne den gangen dessverre måtte forholde seg til. For eksempel staten som kunne sende kristne til løvene hvis de ikke tilba keiseren. For å motivere, kommer Peter også med de positive sidene ved staten. Tross alt kunne staten også ha en beskyttende effekt ved å straffe folk som gjorde onde ting. Flere kristne hadde sikkert lyst til å starte opprør, men Peters råd er å betale skatt og følge lovene i landet. Det er bedre å endre samfunnet med kjærlighet.

Samme råd gis angående slave-eieren. Hvis du rømte fra en slave-eier, ville samfunnet være på slave-eierens side og fange deg. Det er bedre å gjøre en god jobb hos slave-eieren. Kanskje slave-eieren med tiden blir en kristen og endrer menneskesyn? Men i utgangspunktet er du fri som kristen. Peter sier det ikke rett ut, men jeg tolker ham slik: Har du en reell sjanse, så røm!

Så kommer rådet til kvinnene som er gift med ikke-kristne menn. I kulturen på den tiden ble kvinner sett på som mannens eiendom. Hvis kvinner rømte fra sine ”slaveeiere”, ville livet antagelig bli enda verre. Peters råd er å gi sin mann respekt. Kanskje han med tiden blir en kristen, det er Peters håp hvis de kristne kvinnene med gode gjerninger bringer evangeliet inn i hjemmet. Hvis mannen blir en kristen vil han forstå at kvinner og menn er likestilte og skal underordne seg hverandre gjensidig, slik de kristne også gjorde i sine samlinger.

Teksten lyder slik: ”På samme måte skal dere kvinner underordne dere mennene deres. Slik kan de mennene som ikke vil tro på Ordet, bli vunnet – ikke ved ord, men ved sin kones livsførsel, når de ser hvordan dere lever i renhet og gudsfrykt.” Det er altså ikke snakk om kristne kvinner som er gift med kristne menn. Det er snakk om menn som blir satt i bås sammen med folk som baktaler, (vers 12) folk som er onde (vers 12), staten som forfølger kristne (vers 13), uforstandige og tankeløse mennesker (vers 15) og slave-eiere (vers 18)!

DØTRE AV DEN FRIE KVINNEN
Lenger ut står det: ”[Saras] døtre er dere nå blitt, når dere gjør det gode og ikke lar dere skremme av noen trussel.” De kristne kvinnene som Peter snakker til hadde altså ikke-kristne ektemenn som truet dem til oppgaver, som sjefet over dem og som ikke likte at kvinnene hadde begynt å gå til en religiøs sekt der man ikke gjorde forskjell på folk. Ja, grunnleggeren selv, Jesus som nå var død, hadde visst til og med undervist kvinner! Peter sier at kvinnene egentlig er frie i Kristus, for de er døtre av Sara – kjent som den frie kvinnen, hun som mange slektsledd senere skulle føde frelseren.

Likestilling i ekteskapet, men ikke i menighetslivet?

I ur-menighetene skulle det være gjensidig underordning. Der skulle alle kunne møte opp til en ikke-hierarkisk kristen samling enten man var jøde eller greker, mann eller kvinne, slave eller fri.

”Vær hverandre underordnet i ærefrykt for Kristus!” sier Paulus. Oppfordringen betyr toveis underordning, ikke enveis.

Jakob sier: ”Mine søsken! Dere kan ikke tro på vår Herre Jesus Kristus, herlighetens Herre, og samtidig gjøre forskjell på folk.”

De færreste følger min tolkning. De fleste mener at det skal være hierarki i menighetslivet med gjerne en pastor på toppen, selv om både et slikt opplegg og pastorene er svært vanskelig å oppdrive i Det nye testamentet (NT). Kan du nevne en person som har pastortittel i NT?

I en del land bruker man hierarki-tanken også i ekteskapet. Blant kristne i Norge er det ikke slik, mitt inntrykk er at de aller fleste kristne mener det skal være likestilling i ekteskapet. Det vil si at ingen har gjennomskjæringsrett over den andre eller at den enes ønske er mer verdt enn den andres. Det må være gjensidig underordning.

Selv om det selvsagt er stor forskjell på ekteskap og menighetsfellesskap, så handler begge om kjærlighet. Men man argumenterer merkelig nok for to ulike løsninger. Når det gjelder menighetsfellesskap, hevder mange at det ”må” være en leder. Ellers bryter alt sammen og man makter ikke ta beslutninger. Derfor mener man at ikke går med likestilling i menighetslivet, men merkelig nok går det visst aldeles utmerket å være likestilt i et ekteskap.

Grunnen til at man har to helt forskjellige syn på likestilling i menighet og ekteskap, tror jeg kommer av tradisjonene som sier at menighet skal bestå av mange mennesker og mange aktiviteter. Da skjønner jeg at folk begynner å argumentere for hierarki. Men sier Det nye testamentet at menighet skal bestå av en haug med avdelinger og et stort arbeid? Nei, NT snakker om kjærlighetsmåltid og hussamlinger. Dermed går det utmerket an å ha likestilling og ikke-hierarki både i menighetslivet og i ekteskapet.

tirsdag 13. februar 2007

Når blir en husmenighet en foretakskirke?

Are Karlsen er en kar som har lang fartstid i tradisjonelle menigheter, men som har landet på ikke-hierarkisk husmenighet som en bedre løsning for fellesskap og verdier. Are innførte ordet foretakskirke i Norge for et par år siden for å forklare forskjellen på ulike menighetsmodeller.

Foretakskirke er et kort ord som beskriver hvordan tradisjonelle menigheter i dag har toppsjef, ansatte, avdelinger, aktiviteter, budsjettstyring, hierarki, juridiske rammer, konserntilhørighet osv. Ikke bare organisatorisk har de likheter med et foretak, men også enkelte verdier ligner. Man leter gjerne etter noe som trekker folk, noe populært, og da er det sterke og dyktige personer som brukes. Og det er mye penger involvert.

Selvsagt er en tradisjonell menighet mye mer enn dette. Foretakskirke er bare en delbeskrivelse av alt en tradisjonell menighet består av. Selvsagt er det bønn, fattigdomsbekjempelse, fellesskap med kirkekaffe osv i foretaksmenighet.

Selv er jeg tilhenger av ikke-hierarkisk husmenighet slik som Are Karlsen. De er ikke underlagt en større menighet. Så til saken: Slike husmenigheter utfører fra tid til annen ulike mindre prosjekter. Er de da på vei mot å bli foretaksmenighet? Hvor går skillet? Når er en husmenighet rett og slett bare en mindre versjon av en foretaksmenighet?

Selv har jeg deltatt i husmenighet i et drøyt halvår og har ikke alle svarene. Men jeg skal forsøke å komme med noen avklaringer når det gjelder forskjellen på 1) husmenigheter som gjør prosjekter og 2) foretakskirke:

AVDELINGER SOM IKKE SNAKKER MED HVERANDRE
Foretakskirke har mange avdelinger. Disse avdelingene er ikke i interaktivitet med hverandre når beslutninger tas. Når et husfellesskap har et prosjekt, er det som om foretakskirken skulle ha hatt 100 % allmøte hver gang den samles og at man i de møtene skulle legge frem alle behov, ideer og ressurser for en samkjøring eller omprioritering. Det kunne bety for eksempel at alle ble enige om å droppe korøvelsen neste torsdag slik at alle i koret kunne hjelpe søndagsskolen med å smøre matpakker. Slikt er umulig i en foretakskirke, men svært lett i et husfellesskap som skal i gang med et prosjekt.

Foretakskirke har altså mange avdelinger som ikke snakker med hverandre. Dette skiller seg fra husfelleskap med prosjekter.

IKKE-HIERARKI I FELLESSKAPET, MEN KANSKJE IKKE I PROSJEKTET
I slike husfellesskap som Are og jeg støtter, er det ikke hierarki. I foretakskirker er det hierarki i pyramideform. Lederstrukturen er som et foretak. Når det gjelder prosjektet som et husfellesskap går inn for, er jeg selv åpen for bruk av lederskap hvis det er den beste løsningen for prosjektet.

Hvis et husfellesskap skulle finne på å kjøre en buss med klær til et fattig land, kan man drøfte om det er en fordel med en leder for turen. Men hvis prosjektet er å gjøre rent hos en syk nabo, så er det overkill med lederskap.

Men poenget er uansett at hvis man nå velger å bruke lederskap i et prosjekt, er det uansett ikke hierarki i fellesskapssamlingene. Dette i kontrast til foretakskirke der det er hierarki i samlingene. Der er det et lederskap som bestemmer hvem som skal synge og preke.

Foretakskirker er det altså hierarki i de grunnleggende fellesskapssamlingene. Dette skiller seg fra husfelleskap med prosjekter.

SEMENTERENDE BUDSJETT
Foretakskirker pleier også å ha et betydelig budsjett. Og dette budsjettet er delt opp i avdelinger. Dette har en viss form for sementerende kraft. Man tar blåkopi fra i fjor. Hver avdeling kjemper for sin sak. Dette ligner på det jeg sa lenger opp om manglende interaktivitet mellom avdelingene. I husfellesskap med prosjekter, kan bruken av penger og innsats snus opp ned fra år til år, eller fra uke til uke.

SUBSIDIÆRE AKTIVITETER
Mange av virkegrenene i tradisjonelle menigheter er subsidiære aktiviteter, det vil si: Barnehagen som menigheten driver, er ikke primært for å hjelpe foreldre som er i en krise slik at de kan gå på jobben og tjene penger eller ta en barnefri helg for å komme til krefter. Den drives heller ikke ut fra å gi omsorg til barn som er sviktet av sine foreldre. Nei, man driver barnehagen ute fra en langsiktig dominoplan om at virkegrenen på en eller annen måte vil føre til flere kristne og større besøk i menigheten.

I husmenighet er prosjektene mer primære. Man kan høre om et behov og løse det nesten øyeblikkelig. Jeg kaller forskjellen for direktetjenester (husmenighet) og indirekte tjenester (foretakskirke).

En del av de subsidiære aktivitetene i foretakskirken er støttetjenester for at foretakskirken skal gå rundt, for eksempel vaskelag. Slikt er det svært lite av i husmenighet. Tjenestene man utfører kan rettes direkte mot dem som trenger hjelp.

MULIGHET FOR AT ALLE ER I SAMME PROSJEKT
I foretakskirke lever folk i hver sin avdeling. Det kan vokse frem en holdning om at det er ikke mitt bord. I husmenighet kan alle delta i samme prosjekt. Ikke det at det må være slik hver gang, men det vil automatisk være oftere på den måten enn i en foretakskirke. At alle deltar i samme prosjekt har sine fordeler.

FLERE FORSKJELLER
Dette var det jeg kom på i farten. En viktig forskjell er altså at i foretakskirke er det hierarki når det skal være fellesskap. Slik er det ikke i husmenighet. Ja, selv hvis man i husmenighet velger å ha hierarki i enkelte prosjekter, så vil det ikke være hierarki når det er fellesskapssamling. En eventuell leder for bussturen, bestemmer ikke sangvalg når bussen tar en pause for spise og be. Slik er det i foretakskirker. Da trer lovsangslederen frem. Eller så er busslederen midlertidig lovsangsleder.

Hovedforskjellen på husmenighet og foretakskirke, er at i husmenighet kommer fellesskapet først og prosjektene som nummer to, mens i foretakskirke kommer prosjektene først og fellesskapet som nummer to.

Åpningsspørsmålet var når en husmenighet blir en foretakskirke. Da må man også drøfte størrelse. Det har jeg ikke tatt med her.

Alen til sin livslengde. Eller -høyde?

”Hvem av dere kan vel med all sin bekymring legge en eneste alen til sin livslengde?” Dette sa Jesus. Jeg pleier å tolke dette som levetid og har tenkt at hvis man bare spiser sunt, trener og tar en hjerteoperasjon eller to på sine eldre dager, så kan må få noen år ekstra. Dermed er det mulig å legge på en alen på sin livslengde. Derfor har jeg vanligvis lagt vekt på ordet bekymring i dette Jesus-sitatet. Man får ikke flere leveår ved å bekymre seg, man får antagelig færre. Det må være det Jesus mente, har jeg tenkt. Men så leste jeg forleden en annen tolkning.

Sitatet kan like gjerne handle om verdi. Livslengde er egentlig livshøyde eller livsstørrelse. Setningen foran lyder: ”Er ikke dere mer verd enn de?” Jesus har akkurat snakket om blomster og trær. Med denne vinklingen får også avsnittet foran blomsteravsnittet en annen betydning. Jeg har tidligere tenkt at det avsnittet handlet om bekymring for å overleve, bekymring for å få mat og klær. Men Jesus innleder det hele med å si at du kan ikke tjene både Gud og Mammon.

Poenget er at du skal ikke bekymre deg over at du ikke har den siste motejakken. Du klarer uansett ikke å gjøre deg en millimeter større enn det du egentlig er. Det hjelper heller ikke med religiøse titler, fine prekener eller pen dress. Du er ikke større enn det du egentlig er. For hvem kan legge en alen til sin livslengde? Vel, dette er ikke for å trøkke deg ned og si at du ikke er verdt noe. Jesus sier at du er mye mer verdt enn blomster og trær, som et eksempel. Det er altså ikke for å trøkke deg ned, men for å poengtere hvor fokuset skal være. Vi skal ikke samle oss skatter på jorda og bekymre oss over hvordan vi kan være svære, men skal samle oss skatter i himmelen.

Du finner teksten på
www.bibelen.no. Søk på livslengde.

Oppdatering: Nå sjekket jeg den greske grunnteksten som Det nye testamentet er skrevet på. Ordet som på norsk oversettes til livslengde, heter på gresk helikia. I følge Studiebibelen betyr det vekst, størrelse, (leve-)alder eller kroppshøyde. Alen er forresten lengden fra fingertuppene til albuen.

søndag 11. februar 2007

100 års-diktet om pinsebevegelsen


I anledning at Pinsebevegelsen i Norge er 100 år:

Slukk de blå lyskasterne
Fjern alle mikrofoner
Stans det innleide gospelkoret
Pakk bort brosjyrene
Selg storskjermen
Riv opp scenen
Brenn strategiplanene
Gi bort barnehagene
Avsett lederne
Be dramagruppene hvile
Send eldsterådet hjem
Kast programmet
Gi vaskelaget fri
Krøll organisasjonskartet
Dropp metodene
Hiv kulissene
Kutt ut budsjettet
Skru løs kirkebenkene
Bær bort prekestolen

Og invitér en venn hjem til middag.

lørdag 10. februar 2007

Ledervirus


Det er lederne som skal redde kristennorge. Slik har man tenkt de siste årene. Mottoet er å bygge menigheter, ikke bygge mennesker. Den som bygger størst kirke, vinner.



Tidligere var det predikantene som var stjernene i pinsebevegelsen hvor jeg har mine røtter. Kunne du preke, stilte du sterkt til å bli valgt som leder for menigheten. Derfor heter pinsebevegelsens største fellessamling av menigheter i Norge for "Predikantkonferansen". Her drøftes ulike saker som er viktige for alle menighetene. Bevegelsen er svært konservativ, derfor tar det lang tid å bytte ut dette navnet som nå er misvisende.

Nå er det nemlig lederne som er de store stjernene. Å være tjener, er helt ut. Bortsett fra hvis du kan tjene under en leder: bære mikrofoner, vaske kirkegulv, lage menighetsblad eller synge solosang som passer til prekenen. Det er sjelden motsatt. For eksempel at noen kommer med en fin sang og så lages prekenen etter den. Men det er slik Paulus beskriver de kristne hussamlingene, alle bidrar med sitt. Han nevner ingen kirkescene der et lederskap skal bestemme rekkefølgen på dramainnslagene og sy sammen et program som trekker folk eller der alle innslag bygges opp rundt en pastors preken. Men han kommer gjerne med oppfordringer som går til hele menigheten om å bygge hverandre. Derfor var måltid viktig i urmenighetene. Derfor var rammene viktige. Rammer som gjør det mulig å se enkeltmennesker.

Tidligere i pinsebevgelsen var altså predikantene stjernene. Nå er det lederne. De skal lage visjoner og strategier og bygge svære organisasjoner. Men Jesu budskap er å besøke noen i fengsel eller gi noen et glass vann.

LEDERLÆREN SPRER SEG
Hver menighet i pinsebevegelsen er selvstendig. Men som en fellessamling har man predikantkonferansen. I tillegg har man noe som heter Kontaktutvalget. Det er et serviceorgan som er det nærmeste man kommer et styre for hele pinsebevegelsen i Norge. Men fordi hver menighet er selvstendig, kan ikke dette utvalget bestemme noe over menighetene. Gruppen skal ikke være et styre, bare et kontaktledd for alle de 300 menighetene og ta initiativ til samlinger der man bør drøfte saker. Derfor heter gruppen ikke styre, men kontaktutvalg. Men for et år siden eller noe sånt, byttet gruppen navn til tjenerråd. Nei, det var visst ikke det. Det nye navnet er: Lederråd.

Lederskap, lederskap, lederskap. Dette er det store i pinsebevegelsen i Norge. Ikke: Kjærlighet, kjærlighet, kjærlighet. Eller: Enkeltmennesker, enkeltmennesker, enkeltmennesker. Eller: Tjenerskap, tjenerskap, tjenerskap.

Bevegelsen har også en felles avis og nettsider. Når andre aviser merker sin åpningsside med "forside", skriver Korsets Seier: "Lederskap - Korsets Seier."

Lederskapstanken har blitt så dominerende i pinsebevegelsen at det muligens er snakk om en ny lære. Var ikke den opprinnelige seieren på korset at Gud ikledde seg en tjeners skikkelse? Burde det ikke stå: "Tjenerskap - Korsets Seier."

Hurra, nå skal pinsebevegelsen se enkeltmennesker

Pinsebevegelsen i Norge består av 300 selvstendige menigheter. Bevegelsen har også et felles råd og en felles storsamling der man drøfter ulike saker. Her om dagen holdt lederen for rådet en tale i bevegelsens storsamling. I følge Vårt Land var et viktig poeng i talen at ”når alt kommer til alt så dreier det seg om enkeltmennesker og våre relasjoner til dem.”

Han som holdt talen, Gunnar Jeppestøl, sier til avisen: - Vi pastorer farter iblant fra kampanje til kampanje. Vi må lære mer av Jesu arbeidsform: Han tok seg alltid tid til enkeltmennesker.

Han oppfordet videre pinsevenner til ”å vinne mennesker gjennom kjærlighet og omsorg”.

Ja, det er dette jeg har mast om i flere år nå. Men er det noen som tør å ta konsekvensen av slike uttalelser? Er det noen som tør å legge ned aktiviteter, konserter og ukentlige gudstjenester? Er det noen som tør å hive ut kirkebenkene som gjør det så vanskelig å se enkeltmennesker? Er det noen som tør å kutte ut prekener og dramainnslag som gjør det vrient å utveksle kjærlighet og omsorg?

Jeg er redd for at tiltakene nok en gang blir å holde smilekurs for håndhilserne i kirkedørene og å senke prisen på pizzaen i menighetskafeen.

Men det fins et alternativ, det er ikke husgrupper underlagt stormenigheten, men det er ikke-hierarkiske husmenigheter. Da endres menighetsrammene totalt i ett eneste sjakktrekk. Alle tjenester som i dag blir utført i et stort menighetsapparat kan slik byttes ut med tjenester som handler om enkeltmennesker.

Det betyr ikke at det er helt slutt på storsamlinger. Men de blir prioritert kraftig ned.

Ropte jeg hurra for tidlig? Vil du se enkeltmennesker, kan du gjøre dette:
1) Reis deg fra kirkebenken
2) Kutt ned på verv og aktiviteter
3) Finn noen du kjenner og start hussamlinger sammen med dem
4) Sett over mat. La praten gå. Snart tar noen frem Bibelen og deler noen ord. En annen kommer med en oppmuntring. En tredje foreslår at det passer med en bønnestund.
5) Bytt på hvilket hjem dere møtes i

Jeg kan tenke meg at det er fire terskler mot å starte hussamlinger:

  • Folk tror slike hussamlinger ikke er bibelsk.
  • Folk er redd for åndelige overgrep.
  • Folk tror at man må være pastor for å åpne hjemmet for andre kristne.
  • Folk er redd for å miste de delene av tradisjonelt menighetsliv de liker godt, for eksempel gleden av å synge i kor.

Ikke bibelsk? I mine andre artikler argumenterer jeg for at slike samlinger er mer bibelsk enn tradisjonelle gudstjenester og aktiviteter. Overgrep? Hvis du starter hussamlinger sammen med noen du stoler på, behøver du ikke være redd for overgrep. Men garanti finnes ikke. Da kan du ikke sykle til butikken en gang. Pastor? Det var en disippel som døpte Paulus, ikke en pastor. Dagens pastorrolle fins ikke i Det nye testamentet. Aktiviteter? Selv om du kutter ned på mange aktiviteter, kan du beholde noen. Dere kan for eksempel fortsette koret uten at det ligger under stormenigheten.

Synes du det er viktig å se enkeltmennesker? Fins det et bedre alternativ enn ikke-hierarkisk husmenighet?