Gå til hovedinnhold

Innlegg

Viser innlegg fra januar, 2007

Savner liste over hva menighetsledere kan bestemme

Selv tror jeg ikke det var hierarki, rangorden, lederskap i urmenighetene. Når noen fikk et særskilt ansvar, betydde ikke det at de kunne bestemme.

Hvis menigheten samlet inn penger til fattige, og en person fikk ansvar for å passe på pengene, betydde ikke det at vedkommende var sjef over pengene og kunne sende dem til hvem han ville. Ansvar er ikke identisk med leder/sjef.

Men selvsagt var det visse avgjørelser vedkommende måtte ta. Skulle han oppbevare pengene på loftet eller i kjelleren? Hva var tryggest?

De som er tilhengere av lederskap/hierarki bør sette opp en liste over hva de mener lederen/lederne har rett til å bestemme i menighetslivet. Ved å ha en konkret liste, blir det enklere å debattere prinsipielt om NT gir dekning for lederskap/hierarki i det hele tatt, eller eventuelt hvilke områder innen lederskap som får NT-støtte.

Her er starten på en liste som kan testes mot NT:
Lederne bestemmer hvilke sanger som skal synges?Lederne har nærmest enerett til å preke?Lederne bestemm…

Ikke ledere i urmenigheten

Var det hierarki og lederskap i urmenighetene? Det tror ikke jeg. Med lederskap mener jeg retten til å bestemme sangvalg, ansettelser, lærespørsmål osv.

Der er mange NT-tekster som kan brukes for å argumentere for at det ikke fantes en rangorden i urmenighetene, dette dukket opp senere i kirkehistorien. Under er en liste med NT-avsnitt forsøkes brukt til å bevise det motsatte av det jeg argumenterer for. Listen fant jeg på en blogg. Den skal vise at det fantes lederskap i urmenighetene. Bloggen er på engelsk og innleder listen slik: ”Here you will find a list of Bible verses about leaders in the church.”

Engelsk oversettelse er ikke lik den norske. Man må gå til den greske grunnteksten for å finne detaljene. Ord som oversettes til leder på norsk, har gjerne flere betydninger på gresk.
For eksempel det greske ordet "proistemi" kan bety:
a) forestå/styre/stå foran
b) støtte/hjelpe/ta hånd om/beskytte/ta vare på/gi oppmerksomhet til
3) "ta initiativ" (Titus 3:14).

Men som …

Apostlenes lære - hvem har ansvaret?

Minst 73 apostler: Ikke 12, men over 70 apostler bar ansvar for apostlenes lære til å begynne med. Kanskje mange flere også. Hele menigheten har læreansvar: Da menigheter kom i gang blant de urkristne, fikk alle i menigheten ansvar for å holde fast på læren.Én gang for alle: Læren skal ikke forandres, sier NT. Men dessverre har etterbibelske biskoper i store kirkesamfunn endret læren.Skriften alene: Den opprinnelige læren finnes i NT som er skrevet av apostlene.Ikke tradisjonshjelp: Det kan oppstå diskusjon om læren. Med Skriften alene-prinsippet må det allmenne prestedømme (alle kristne) drøfte Skriften. Man kan ikke bringe inn etterbibelske tradisjoner hvis man er ute etter apostlenes lære.Omsorgstilsyn: I menighetene hadde man tilsynspersoner. Men jeg har til nå ikke funnet i NT at de skulle holde tilsyn med læren. Jeg synes det er mer som peker mot at de var husverter som skulle ha fokus på enkeltmennesker. De måtte samtidig ha satt seg inn i læren, og det var fint om de kunne und…

Unnskyld, det er noe kjent med deg. Er jeg egentlig hyrden din?

NORGE TRENGER 300 000 NYE PRESTER: I dag har hver prest i Den Norske Kirke ansvar for 1.500 personer. Man kan få litt ulike tall etter hvordan man regner. Idealmodellen er visst rundt 2.500. En hyrde med to tusen i flokken, kan umulig kjenne navnene på hver enkelt. Bør ikke en hyrde det?

Bør ikke medlemmene i menigheten slippe å gå gjennom en sekretær for å få snakke med hyrden? Menighet er ikke snakk om å lede en organisasjon. Sjefer leder organisasjoner. Det er snakk om å bygge mennesker. Da må man være hyrde.

Ved en tidobling av antall prester, vil hver prest ha ansvar for 150. Det begynner å hjelpe. Da kan hyrden huske navnene. Men fremdeles vet ikke hyrden hvordan uka har vært for hver enkelt. For at hyrden skal kunne ha god tid til alle, bør antall prester 100-dobles. Da blir det 300.000 prester som er hyrde for 15 personer hver.

Hvordan få tak i tre hundre tusen prester? Jeg ser ingen annen løsning enn å satse på husmenigheter der presterollen er omdefinert. De nye prestene har …

Slik kan man fjerne hierarkiene i norske menigheter

Jeg tror det er mange fordeler med ikke-hierarkisk menighet. Man tvinges for eksempel til å ikke vokse seg for stor. Hvis man vokser, må man i tilfelle dele seg. For det nytter ikke å drive en kjempemenighet med ikke-hierarkiske rammer. Ved at menighetene dermed blir små og mange, er det lettere å se enkeltmennesker i menighetslivet - noe som er en forutsetning for å utveksle kjærlighet.
I en ikke-hierarkisk menighet vil også det allmenne prestedømme ha bedre rammer. Tjenestene i menigheten vil da endres, blant annet fra indirekte tjenester til direkte tjenester. Istedet for å være "god i å vaske kirkegulv", så er man "god i å gi oppmuntringer".
Et opplegg med ikke-hierarkiske husmenigheter betyr ikke at det er helt slutt på storsamlinger eller kor. Men storsamlingene er sjeldnere, og de får andre rammer. Kor og andre kristne grupper kan drives av organisasjoner eller av private. Se figur her.

"Inspirerande reflektioner"

"Den som vill ha inspirerande reflektioner och undervisning kan gå med till Oslo och Sandefjord och några gemenskaper som beskrivs i bloggarna Bygge Mennesker II och Are Karlsens Blog."

Setningen over er klippet fra en svensk blogg som heter missionxp. Hyggelig at folk er positive til våre tanker om menighetsliv.

Mitt foreløpige syn på nattverden

Nattverd ble i urmenighetene som regel holdt i forbindelse med et skikkelig måltidNattverd er til minne om KristusNattverd er å takke GudNattverd er fellesskap i menigheten og fellesskap med KristusNattverdsmat og nattverdsdrikke skal, før det deles,være helt. Dette for å symbolsk vise at menighet og Kristus er én kropp, og at alle i menigheten får næring fra samme kilde. Man kan ikke ta 20 poteter og dele ut en potet til hver under nattverden. Symbolikken viser da mange kilder. Man kan heller ikke ta 4 flatbrødskiver og dele i fem deler hver slik at man får 20 biter. Man kan heller ikke ta 20 kjeksbiter. Heller ikke 20 minibrød. Men ett brød som deles på alle viser riktig symbolikk, for da spiser alle av samme opphav. Man kan godt bruke et rundstykke eller en bolle. Også det er like hverdagslig som brød og vin, og det er helt (samme kilde/opphav/hode) før det deles på alle. Nattverd er trosbekjennelse. ”For hver gang dere spiser dette brødet og drikker av begeret, forkynner dere Herr…

Stor undersøkelse om husmenigheter

I USA er husmenigheter blitt stadig mer vanlig. En undersøkelse viser at gjennomsnittshusmenigheten består av 20 personer som møtes onsdag eller søndag hver uke. En samling varer i omkring 2 timer.

DET ER NÅ DET SKJER
Undersøkelsen viser at halvparten av dem som deltar i en selvstendig husmenighet i USA, har deltatt i under tre måneder. 6 av 10 som er med i husmenighet har ikke lagt tyngdepunktet i husmenigheten. Dette er så nytt at folk gjerne vil teste ut opplegget. Men 4 av 10 har allerede flyttet tyngdepunktet over i husmenigheten. Men selvsagt fortsetter man å treffe andre kristne i andre samlinger, for eksempel i gudstjenester.

George Barna, som står bak undersøkelsen, sier: “Sammenlignet med tradisjonelle menigheter sier folk i husmenigheter oftere at de opplever en trosdrevet forandring til å prioritere sin relasjon med Gud.”
Halvparten av samlingene praktiserer nattverd.
DETTE SKJER I HUSSAMLINGENEUndersøkelsen viser også hvilke elementer som er mest vanlig i husmenighetssamling (…

Velg: a) "Skriften alene", eller b) "Skriften i en særstilling".

Enkelte kirkesamfunn finner teologisk støtte i trosbekjennelser og dokumenter som dukket opp i etterbibelsk tid. De mener at det ikke holder med "Skriften alene" som trosgrunnlag, de støtter seg også til Tradisjonen.

Jeg synes det er fint å skrive oppsummeringer av Det nye testamentets innhold. Det hjelper når man skal forklare eller diskutere hva den kristne tro gå ut på. Men slike oppsummeringer bør ikke ha noen verdi utover å være oppsummering. På samme måte er det fint med prekener eller verdi-opplistninger, men heller ikke slike må få verdi utover det det er.

Etter hva jeg kan forstå, så ser ulike kirkesamfunn ulikt på Tradisjonen. Noen står for Skriften alene-prinsippet og mener at alle dokumenter og vedtak fra Tradisjonen (kirkehistorien) kun er forklaringer og oppsummeringer, eller forsøk på slike, som man ikke kan bruke som dommer i teologiske diskusjoner. De støtter seg da egentlig ikke til Tradisjonen. Hvis de oppdager at Tradisjonen er på kollisjonskurs med Skrif…

1300-tallet: John Wycliffe kjempet for det allmenne prestedømme

Ikke lenge etter at apostlene døde, så dukket det opp hierarkier i menighetslivet. Siden har det vært en drakamp mellom hierarkikirkene og det allmenne prestedømme der hver kristen anses som prest.

Stort sett har hierarkikirkene vunnet drakampen etter å ha forfulgt sine meningsmotstandere, gjerne med staten på sin side.

På 1300-tallet dukket det opp en kar i England som het John Wycliffe (enkelte staver det Wyclif). Han var professor i teologi, en ivrig bibelforsker, interessert i naturvitenskap, matematikk, filosofi, historie, kirkelover, jus, og var en vel ansett mann ved hoffet. Han var en periode leder for en viktig skole i den engelske kirke der prester fikk utdannelse.

SKRIFTEN ALENE
John Wycliffe sto for prinsippet Skriften alene. Katolikker og ortodokse legger derimot vekt også på tradisjonene som har oppstått i etterbibelsk tid. Før Wycliffe var det også andre som sto for Skriften alene-synet, blant annet valdenserne. Også den nest største gruppen kristne i verden i dag, pinsebe…

Makttesten for pastorer

På denne bloggen foregår det mye systemkritikk når det gjelder tradisjonelle menigheter. Man kan også drøfte motiver, for eksempel spørre hvorfor pastorer holder fast på hierarki-systemet.

Selv tror jeg de ikke gjør det ut fra egoistiske motiver. Jeg tror det er snakk om gamle etterbibelske tradisjoner samt kultursmitte fra bedriftslivet. Man er vant med at det skal være slik. Men jeg ser at andre er uenige. De har møtt maktpastorer. Selv treffer jeg bare hyggelige pastorer som brenner for menigheten. Men hvis man først er opptatt av motiver, så har jeg laget denne vesle makt-testen, de fem p-er:

PENGER: Er pastoren villig til at halvparten av gavene menigheten får, leveres direkte til husgruppene i menigheten og at de bestemmer bruken?

PREKEN: Er pastoren villig til at i halvparten av gudstjenestene, så er det andre personer i menigheten som preker?

POPULÆRITET: Er pastoren villig til at halvparten av prekene som pastoren selv skriver, leses opp av andre i menigheten?

PRESTEROLLE: Er past…