Det brukes sterke ord om disse nye ikke-hierarkiske hussamlingene som dukker opp. Tilhengere av en slik samlingsform kalles fundamentalister, trangsynte og ubibelske.
Vi som er blitt tilhengere av slike organiske samlinger, må selvsagt tåle kritikk, vi kritiserer jo selv de tradisjonelle menighetene når det gjelder verdier, samlingsform og hierarki. Jeg bruker ord som tjenestemaskin, enveiskommunikasjon, scene, pyramide osv for å beskrive de tradisjonelle menighetene og kirkesamfunnene. Dette provoserer. Selvsagt er dette kun en delbeskrivelse. Det foregår mye bra i de tradisjonelle menighetene. Men dette er godt beskrevet av menighetene selv og av kristne medier.
SYSTEMKRITIKK: Min kritikk går på struktur og kultur som gjør at enkeltmennesker blir dårlig sett og at det allmenne prestedømme har bremsene på. Men jeg har aldri sagt at Gud er kun på min side. Og det er akkurat her jeg er forbauset. Det er lov å si det motsatte uten at noen reagerer!
Det er tydelig hva som er kirkepolitisk korrekt. Når jeg for eksempel sier at det er ubibelsk med et sjefsystem i kristne samlinger, da kalles jeg fundamentalist. Når mine motdebatanter sier at det er bibelsk med et sjefsystem i kristne samlinger, da kalles de ikke fundamentalister.
PLASSERER GUD PÅ SIN SIDE I DEBATTEN: Vi som er tilhengere av organiske hussamlinger, posisjonerer oss i debatten ut fra hvilke kirkelige strukturer som vi mener er best for samlingene. Men andre posisjonerer seg ut fra hvilken side Gud er på. Den sterkeste påstanden om de nye husmenighetene jeg har lest, er at Gud ikke har tatt initiativ til de nye husmenighetene og de derfor vil forsvinne raskt.
Man klarer også retorisk å si at de nye husmenighetene ikke vil gi plass til for eksempel kronisk syke, og at samlingene er rasistiske! Makan til påstander!
Det er en av mine ivrigste motdebattanter som skriver dette på sin blogg. I sitatet du får under, er det tydelig at han tenker på de nye organiske husmenighetene i Norge fordi han bruker akkurat de samme poengene som han bruker i debatt med meg: Mangel på bibelske ordninger, et uforpliktende liv, ikke opptatt av lærespørsmål, osv. (Dette er poenger som jeg selvsagt avviser er riktige.)
Han mener at etter den første bølgen med organiske husmenigheter som Gud ikke har tatt initiativ til, så vil det dukke opp en husmenighetsbølge som Gud tar initiativ til. Bølge nummer to har de bibelske ordningene med hierarki og kun mannlige prester (et av hans andre synspunkter om "bibelske ordninger".)
HAN SKRIVER (mine uthevinger): “Guds Ånd legger ned en dyp lengsel etter originalutgaven av kristendommen i stadig flere mennesker verden over. Vi ser både en popularitetsbølge som handler om mennesker som mer eller mindre vil leve uforpliktende liv, som gjør opprør mot bibelske ordninger, og tar lettvint på viktige lærespørsmål. Disse husmenighetene vil forsvinne like raskt som de dukker opp. Men så har vi den bevegelsen som Den Hellige Ånd har tatt initiativet til, hvor mennesker søker det bibelske mønsteret og som vil leve i tråd med Guds ord. Disse menighetene vil vokse ved Åndens hjelp, og bli mange. I disse små fellesskapene vil man kunne leve ut det fellsskapsliv som Bibelen viser oss er det naturlige menighetslivet. Her er det plass for kjærlighetsmåltidet hvor nattverden har sin naturlige plass, her finnes samfunnet med de hellige, Ordets forkynnelse, lovsang og tilbedelse, nådegaver. Her er det plass for de kronisk syke, mennesker med ulike funksjonshemninger, for store og små, gammel og ung, uansett kulturell og geografisk og etnisk bakgrunn. Her blir mennesker sett, og behov møtt og her er Jesus Kristus Herre. Vi ser slike menigheter mange steder, verden over nå. Det gleder meg. Men gå etter originalen! La oss vokte oss for svermeriet.”
I en annen artikkel skriver han: "Problemet for Sjur Jansen og enkelte andre innen den moderne versjonen av husmenighetsbevegelsen er, at de avviser enhver form for ledelsesstruktur, ethvert hierarki, enhver myndighet som er innsatt av Gud."
Bloggen har 1700 besøk i måneden og forfatteren er en kjent motstander av de nye organiske husmenighetene. Det som forbauser meg er at ingen reagerer på slike artikler som plasserer Gud på sin side i debatten. Artikkelen har ligget ute i tre måneder uten en eneste kommentar. Samtidig får vi som er tilhengere av organiske samlinger raskt kjeft hvis beskriver menighetsstrukturer med litt ladede ord. Men å beskrive effekten av strukturer mener jeg er noe helt annet enn å plassere Gud på den ene eller andre siden i debatten.
Med retorisk presisjon har artikkelforfatteren passet på å ikke nevne mitt navn i akkurat den artikkelen som plasserer Gud på hans side. Han har heller ikke nevnt ord som "organiske husmenigheter" eller "ikke-hierarkiske husmenigheter". Dermed kan han komme unna med å si at han slett ikke tenkte på den typen hussamlinger som jeg ivrer for. Men hvilke hussamlinger tenkte han da på?
Artikkelen der Bjørn Olav Hansen plasserer Gud på sin side i debatten, finner du her.
Kommentarer
Tror det er litt skummelt å plassere Gud på en side. Har vært med på sånt før, og det gikk ikke så bra.
Det kan godt hende du har blitt utsatt for betegnelser du ikke fortjener. Men du er selv rimelig røff i kantene i dine beskrivelser innimellom, så jeg mener du må tale ganske mye fra dine motdebattanter også.
Jeg håper Bjørn Olav (glemte etternavnet) tar feil hvis han mener at den det dere i husmenighetbevegelsen representerer raskt vil dø ut - for dere har noe tilføre. Men jeg har ganske sikker på at du også tar feil hvis jeg forstår deg dithen at du tror den ikke-hierarkiske, organiske husmenighet er det eneste som vil være verdt å satse på framover også.
Jeg tror Gud kan kalle oss til tjeneste både i tradisjonelle menigheter, i organiske hussamlinger, i kristne organisasjoner og andre steder. Ingen menighet er perfekt, så Gud bruker det som fins.
Jeg viser forslag til hvordan tradisjonelle menigheter kan endres innenfra eller kombineres med organiske husmenigheter. Men jeg tror det er tyngre å få til en slik forandring.
Jeg synes målet må være at baptister, katolikker, husmenighetsfolk osv kan samles rundt samme bord og ha fellesskap selv om man har ulike tolkninger.
De tolkningene man lander på, bruker man nødvendigvis til å jobbe ut fra når man gjør tjeneste. Men det blir for drøyt å påstå at de som tolker anderledes ikke har Gud i ryggen. I det minste bør det være en åpning for at Gud kan ha kalt dem, og at Gud har til hensikt å forme dem videre.
Det er rart at denne muligheten ikke eksisterer for Bjørn Olav Hansen som er tilhenger av hierarki, altså at Gud kan kalle enkeltpersoner til å invitere til vennesamlinger som senere utvikler seg til hierarkiske menigheter etter bearbeiding fra Gud.
Bjørn Olav Hansen gjør seg til overdommer angående hvem Gud har kalt til tjeneste. Her passerer han en grense i debatten som ingen av oss andre som debatterer har passert. Det er denne grensepasseringen jeg er forbauset over at ingen reagerte på.
Bjørn Olav Hansen har venner i ulike kristne miljøer; katolikker, ortodokse, baptister osv. For eksempel er dåpssynet til katolikkene helt forskjellig fra baptistenes. Jeg synes Hansen bør følge opp sin uttalelse og si hvilke av disse tre Gud har tatt initiativ til: baptistene, katolikkene eller de ortodokse. To av tre må ut.
Tenk på hva Gud har gjort mot oss!! Han er modig!! Han har overlatt ansvaret til oss, og gitt oss fri vilje, ansvar, fantasi, tanke, medskaperevne, TILLITT som overgår alt en kan finne blandt oss mennesker osv. Gud har gitt oss så utrolig mye som vi bruker all verdens tid og krefter på å prøve å få puttet inn i en boks slikat vi kan holde oversikta over hverandre.
I min Bibel står det at Gud er ikke uordens Gud, men FREDS Gud. Det står faktisk ikke ordens Gud.
Det som gjør meg best etter at jeg har fått oppleve mer frihet sammen med Gud, er at jeg er blitt mer levende og ikke så redd for alt mulig rart som jeg var før.Det er jeg glad for.
Jeg vet at det jeg skriver kan virke ansvarsløst, ubibelsk, ugudelig osv., men jeg vet masse om hva som står i Bibelen om saker og ting, men ingen ting av det er nyttig dersom det ikke er lagt ned i hjertet mitt fra Gud. Da blir det bare en ny leveregel, og det finner det i hauger og lass av alle steder. Og ikke noe av det har hjulpet noen.
Takk for kommentar
FRIHET: I Bibelen står det: ”Til frihet har Kristus frigjort oss”. Det er spennende å sette ordet frihet opp mot ordet bibelsk, eller rettere sagt slå dem sammen, og filosofere over hva det blir.
BIBELSK: Jeg ser at folk bruker ordet bibelsk ulikt. Jeg tenker ikke på at folk har ulik oppfatning av hva som er bibelsk, men jeg tenker på hvordan ordet bibelsk blir ulikt definert/brukt. Når for eksempel jeg sier at det er bibelsk med hussamlinger, så mener jeg ikke at Bibelen gir et forbud mot å møtes andre steder. Bibelen gir heller ikke noe påbud om å møtes i hjemmene (bortsett fra mange oppfordringer om å være gjestfrie...).
I andre sammenhenger brukes ordet bibelsk for å fortelle at Gud ikke tillater noen annen løsning. Dette er ganske forskjellig bruk av ordet. Viktig å ha med seg når man diskuterer Bibelen. Det trengs noen presiseringer nå og da.
"hvilken vranglære hierarkisk lederskap representerer, og i hvilken grad denne vranglære slavebinder kristne som skulle være satt i frihet av Kristus."
og det Bjørn Olav Hansen har skrevet på sin?
Hansen har utelukket at Gud kan stå bak de nye hussamlingene som har dukket opp. Karlsen har ikke utelukket at Gud kan stå bak vekkelser som foregår i hierarkiske miljøer. Han beskriver hvordan hierarkiske strukturer kan bremse vekst og utvikling og neppe er bibelsk lære, det er noe annet.
Hverken organiske hussamlinger eller hierarkiske menigheter er perfekte. Det er alltids noe vi bommer på eller vektlegger alt for høyt eller alt for lite. Gud må derfor bruke det som fins, ingen menighet er super. Kort sagt kaller Gud folk til tjeneste, men så utfører vi tjenesten ikke perfekt. Vi kan ha slagside i verdier, rammer, prioriteringer og teologi. Men Gud velsigner oss likevel. Derfor kan det oppstå vekkelser i mange ulike miljøer. Og derfor mener jeg det går an å diskutere lærespørsmål uten å samtidig måtte mene at Gud kun er på min side i det praktiske liv.
Du siterer Karlsen som snakker om at hierarkiene har som bivirkning at de binder folk. Selv velger du å være anonym. Jeg tolker dette som at du ikke er fri, men bundet. Hva er det som binder deg?
Ditt spørsmål er lett å oppfatte som et partsinnlegg og ikke som en åpen undring. Det er nemlig en anonym person på Karlsens bloggsider som er kritisk til nettopp dette sitatet, og den anonyme personen på Karlsens blogg refererer også til meg. Dette er et av problemene når folk opptrer anonymt. Man vet ikke hvem man svarer eller hvor i debatten vedkommende er. Enkelte anonyme bruker også anonymiteten på en ufin måte.
Men jeg mener jeg svarte deg greit ved å svare på nettopp det du spurte om. Det var mitt siste avsnitt som provoserte deg. Det var ergelig hvis du er i en undrende fase i disse spørsmålene. Jeg mener spørsmålet mitt er saklig i forhold til sitatet du tar opp. Men jeg kunne ha stilt det mindre provoserende. Håper du er enig i problematikken angående mange som opptrer anonymt. Hvis ditt innlegg hadde vært et partsinnlegg, mener jeg mitt spørsmål ikke er verre enn hva man må tåle i en debatt.
Så til ditt spørsmål: Nei, man behøver ikke være bundet og ufri bare fordi man ønsker å være anonym enkelte ganger. (Dette har jeg drøftet tidligere og gjentar ikke nå). Men jeg skulle gjerne hørt din mening om menighetshierarkiers innvirkning. Tror du at enkelte ikke tør stå åpent frem fordi deres meninger eller debattoppførsel ikke blir godt mottatt i menigheten de tilhører? Eller tror du hierarkier har null innvirkning, eventuell positiv innvirkning, på folks evne til å stå for egne meninger som kanskje er i strid med ledernes syn?