Gå til hovedinnhold

Ur-eldste var ikke styremedlemmer

Blant de urkristne fantes det husverter som åpnet hjemmene slik at små grupper av kristne kunne samles. Rammene var slik at alle kun ta ordet uten møteleder.

Disse husvertene ble kalt eldste og skulle helst ikke være ferske kristne som kunne bli vippet av pinnen når det gjaldt trosspørsmål eller rammer for samlingene.

I dag har denne husvert-tjenesten blitt blåst opp til å være et styre for etasjemenigheter. De opprinnelige husvertene har dermed laget en menighet som en pyramide, et hierarki. Deres egentlige tjeneste som vert der de skulle se enkeltmennesker har de delegert til noen husgruppeledere et par etasjer lenger ned i organisasjonen.

Dagens eldstepersoner sitter i styremøter. Selv en velkomsmiddag hjemme for et nytt medlem av menigheten, kan sitte langt inne. Slike mellommenneskelige tjenester er det i dag husgruppelederne som må ta seg av. Men selvsagt, det fins også eldstepersoner i dag som er opptatt av enkeltmennesker og som gjør styredelen til et minimum. Men det er ikke til å komme bort fra at styrearbeid tar tid og slikt arbeid antagelig ikke var en del av den opprinnelige tjenesten.

IDEEN OM ET STYRE
Ideen om at eldste skal være et styre, ser ikke ut til å være hentet fra Det nye testamentet. Det står ikke noe sted at hver menighet skal ha et styre som skal fatte lærevedtak, økonomivedtak, ansettelsesvedtak, visjonsvedtak, sende-ut-misjonær-vedtak osv.

De gangene for eksempel personer ble utsendt, ser vi i NT at det var etter en slags organisk innfallsmetode:
  • Kristne uten fine titler (ikke eldsterådet) tok selv initiativ til å reise rundt omkring i en slags misjons- og evangelisttjeneste.
  • Jerusalemmenigheten (ikke eldsterådet) sendte Barnabas til Antiokia
  • Barnabas (ikke eldsterådet) sendte seg selv videre til Paulus
  • Disiplene i Antiokia (ikke eldsterådet) sendte penger til et katastrofeområde
  • Misjonærteam (ikke eldsterådet) sendte Paulus til kysten
  • Den hellige ånd (ikke eldsterådet) sendte Ananias til Paulus
  • Noen kristne menn (ikke eldsterådet) sendte Paulus til Tarsos
  • Peter (ikke eldsterådet) sendte et helt gravfølge ut av et hus
  • Menigheten (ikke eldsterådet) sendte Paulus og Barnabas fra Antiokia til Jerusalem
  • Et ”kjempeseminar” (ikke eldsterådet) sendte Barnabas, Paulus og andre ut av Jerusalem. Riktignok var eldste involvert, men det var sammen med mange andre.
  • Den hellige ånd (ikke eldsterådet) sendte Filip og Timoteus, Paulus osv
  • Paulus (ikke eldsterådet) sendte seg selv ut for å besøke nyetablerte menigheter
    osv, osv

De eldste alene sendte aldri noen. Likevel er det blitt nærmest sementert fast at eldsterådet skal være et lederstyre for menigheten og bestemme eller godkjenne hvem som skal gjøre ditt eller datt, hvem som skal preke, hvem som kan bli medlem, osv.

ORGANISK KRYSS OG TVERS-KULTUR
De urkristne dro på kryss og tvers. Og de sendte hverandre på kryss og tvers. De hadde samlinger uten møteledere. De samtalte rundt måltider. Og de sendte penger og hjalp hverandre. Noen av dem reiste rundt som team. Denne på-kryss-og-tvers-organismen blir i våre dager bremset av forestillingen om at eldstestyret må spørres først. Det er når vi slutter å spørre styret at vi kan bli én stor menighet og at menighetskroppen ikke er delt i kirkesamfunn og menighetspyramider.

VAR PAULUS UHØFLIG DA HAN IKKE HILSTE TIL NOEN TOPPLEDERE?
Står det noe sted i NT at de eldste skulle sette frem visjoner? Fatte økonomivedtak? Lage en stor virksomhet? Jeg finner det ikke. Det eneste jeg kan se at hierarkitilhengerne klamrer seg fast til, er at enkelte av de ureldste hadde noen styringsoppgaver. Dette er omtalt nærmest i en bisetning i NT og det blir ikke fortalt hva det gjaldt. Dette griper man fatt i og skaper en topplederstilling i hver menighet. Det er bare så rart at Paulus og de andre brevskriverne ikke hilser til noen slike toppledere. De er navneløse og tittelløse. Forøvrig står det aktuelle ordet i flertall. Det må i tilfelle ha vært flere toppledere i samme menighet...

Jeg har så langt ikke funnet ett eneste vedtak i NT som er fattet av et eldsteråd alene. Hva skal man med en toppleder med visjoner når eldsterådet ikke fatter noen vedtak? Mon tro om disse svært sjeldne styreoppgavene som i dag kalles topplederfunksjon egentlig var tillitsmannfunksjoner som å ta i mot brev fra andre menigheter og samle de andre husvertene hvis noen i menigheten var syke? Mon tro om de eldste ikke fattet vedtak, men var engasjert i enkeltmennesker?

Jeg skjønner at man i dag med "foretaksmenigheter" sier at det er umulig å ha en menighet uten et styre. Men det er å argumentere den baklengse veien. Hvorfor ikke gå tilbake til urmodellen og åpne hjemmene? Da slutter man med vedtak og styrepapirer. Da ser man enkeltmennesker. Ikke bare er det mindre stress. Det er også mye mer givende å ha eldstetjeneste da. Og topplederen blir det ikke bruk for. Vedkommende blir like usynlig som i NT.

IKKE LÆRETILSYN, MEN SJELETILSYN
Står det noe sted i NT at de eldste har et særskilt og overordnet ansvar for å holde tilsyn med læren? Jeg har foreløpig ikke funnet det. Det står at de eldste (husvertene) skulle holde tilsyn med flokken, det vil si holde tilsyn med sjelene. På godt norsk: "hvordan har uken din vært?" Da kan man for det første ikke ha nesa ned i styrepapirer. For det andre handler det ikke om lærespørsmål.

Forøvrig gikk en lignende tilsynsoppfordring til hele menigheten. Det samme angående å holde fast på Guds ord. Halmstrået til hierarkitilhengerne er å vise til at eldsteoppskriften til Paulus sier at eldste skal kunne undervise. Men det var da jommen også andre som underviste. Hva med apostler (misjonærer)? Hva med lærere? Profeter, evangelister og veiledere? Til og med diakonordet ble brukt om Ordets tjeneste. Men blant alle disse så sto altså de eldste i en særstilling? Jeg klarer ikke å lese noe slikt ut av NT. Jeg klarer bare å lese at en eldste ikke måtte være en pingle. Vedkommende måtte være herre over seg selv slik at han/hun ikke lot seg overkjøre av annen lære.

Grunnen til at eldste burde kunne undervise, var at de burde ha satt seg inn i den kristne tro når de åpnet hjemmet sitt. Men at de kunne undervise betyr ikke at de hadde fått enerett på å sjekke at læren er rett.

"Undervis og rettled hverandre" er en oppfordring i NT.

Kommentarer