Gå til hovedinnhold

”Her er ikke jøde eller greker, her er ikke slave eller fri, her er ikke mann og kvinne. Dere er alle én i Kristus Jesus.”

Det er Paulus som sier dette minst tre ganger i Det nye testamentet på litt forskjellige måter. Den ene gangen snakker han om ulike tjenester og gaver i menighetslivet, den andre gangen om friheten i Kristus, den tredje gangen om holdninger.

Legg merke til at han bruker ”og” mellom mann og kvinne. Dette er antagelig et fast uttrykk hentet fra skapelsesteksten og inneholder både kjønnene hver for seg og at man er gift.

Hvis det for Kristus ikke spiller noen rolle om man er gift eller singel, er mann eller kvinne, er fra Sverige eller Tyskland, er det merkelig at mange lager hierarkier i menighetslivet eller i ekteskapet. Er det én regel i Kristus og en annen regel i menighetslivet og i ekteskapet?

INKONSEKVENTE TOLKNINGER
De som nekter kvinner å ha eldstetjeneste, gjør det fordi Paulus bruker et maskulint språk når han ramser opp hvordan en ideell eldsteperson er. Det rare er at de samtidig sier ok til single menn. Jeg vet om store pinsemenigheter som sier ja til single menn, men nei til kvinner.

Hvis man først skal lese med skylapper, bør man holde seg til skylappene. Ellers blir det ikke logikk i tolkningene. Hvis man sier nei til kvinner, må man nødvendigvis også si nei til single menn. For teksten til Paulus sier at en eldste skal være én kvinnes mann. Alle som nekter kvinner å være eldste, bør snarest hive ut alle single menn fra eldstetjenesten. For single menn er jo null kvinnes mann.

Ja, de som tolker på en slik trang måte ville ha nektet Paulus å være eldste! For han var jo singel, i motsetning til Peter som var gift.

Denne måten å tolke på, må også bety at man hvis man skal ha eldstetjeneste, må ha vært kristen hele livet og hatt kun én kjæreste. Hvis man blir kristen i moden alder, har man antagelig hatt noen kjærester gjennom livet, men da oppfyller man ikke oppskriften til Paulus bokstavelig.

Da sitter man igjen med unge gifte menn...

”Hmmm, single menn må da kunne ha eldstetjeneste...” sier sikkert noen. Men hvis de først begynner å ta av seg den ene skylappen, bør de også ta av den andre og si ja til kvinner.

Det beste er å ta av begge skylappene. Man må jo lese hva Paulus ellers skriver. For eksempel ”her er ikke jøde eller greker”-tekstene. Og mye annet. Selvsagt kan både kvinner og single menn ha eldstetjeneste. Les mer her. Husk blant annet at det maskuline språket om diakoner nulles ut ved at Paulus anbefaler kvinnen Føbe som diakon.

Paulus hilser til den single kvinnen Nymfa og menigheten som møtes i hennes hjem, og han hilser til ekteparet Priska og Akvillas og menigheten som samles hjemme hos dem. Selvsagt spiller det ingen rolle om man er gift, singel, kvinne eller mann. Alle kan være husverter, altså ha eldstetjeneste.

HERRE OVER SEG SELV
Paulus sier også at en eldste må være ”herre over seg selv”. Det kan bety at slaver ikke burde være husverter, for der kunne jo huseieren når som helst kaste ut hele forsamlingen. Eller det kan bety at de eldste, altså husvertene, ikke måtte stå i et uheldig avhengighetsforhold til noen. For eksempel at menigheten ikke burde være innmeldt i et kirkesamfunn med et styre som var over menigheten. Eller at noen andre ikke burde være hierarkisk over den eldste, for eksempel at en misjonær, altså en apostel, tok en slik posisjon. Eller at husverten ikke burde være medlem av en losje med bindinger.

”Herre over seg selv” kan også bety at vedkommende ikke var en pingle. For hvis du var husvert i korintmenigheten for to tusen år siden, kunne hjemmet ditt bli snudd opp ned. For det første var menigheten svært karismatisk der alle talte i tunger samtidig, noe Paulus syntes var noe tull. Han ville heller si noe med forstanden enn å være med på kaotisk tungetale. For det andre var det en menighet preget av krangel og utskeielser. For det tredje hadde det dukket opp folk som ville innføre tankegods og rammer for samlingen hentet fra andre religioner. For eksempel gnostiske kvinner som mente de var over menn.

Å være ”herre over seg selv” kan bety at du ikke er redd for å si i fra når det gjelder. Mange er kjappe til å tolke eldstetjenesten til en ledertjeneste. Men det står ikke noe sted i NT at de eldste skulle tenke ut visjoner, velge virkegrensledere, ha ansvar for budsjett, bestemme hvem som skal preke, bestemme regien i samlingene osv. Nei, alle i samlingene kunne ta ordet. Man møttes til et skikkelig måltid. Etter noen timer fikk kanskje husverten denne forespørselen: ”Øhh.. du? Den vinen din, hikk, raaaaap... var skikkelig god altså. Har du mer å by på?” Da måtte husverten ikke være en pingle, men kunne sette grenser i eget hus: ”Nei, vi kan ikke ha fyllefest når menigheten er samlet, så nå setter jeg ikke frem mer vin. Ta litt vann du.”

Enkelte vil kalle en slik husvert en leder. Men det er så mye bagasje som følger med et slikt ord i våre dager. Folk tror da at husverten skal bestemme hvilke sanger som skal synges og lede samlingen gjennom et program. Men det er ikke dekning for noe slikt i NT. Heller det motsatte. Derfor kaller jeg husverten en tjener.


Som vert kan du sette ytterrammene. Du kan si: "ikke i mitt hus!" hvis samlingen er i ferd med å bli en fyllefest. Da kan du be folk gå. De får heller møtes i et annet hjem.

Å være herre over seg selv betyr at menigheten ikke kan ta en flertallsbeslutning om å lage fyllefest der du som husvert/eldste må åpne dørene og kjøpe inn drikkevarene.

Du bør være herre over deg selv, men ikke herre over andre. Som vert kan du ikke bestemme over folk og si at den ene skal være leder for ditt eller datt. Det sa Peter.

KUN MODNE?
Paulus setter mange krav i sine eldsteoppskrifter. Vedkommende bør for eksempel ikke være en fersk kristen. Men vi ser av virksomheten til Paulus at det hendte det tok ganske kort tid mellom han hadde dratt gjennom en by som misjonær til han kom tilbake til den samme byen for å motivere i gang en husverttjeneste (eldstetjeneste). Det var ganske sikkert noen ferske kristne som var husverter. De kunne jo ikke vente i flere år med å ha samlinger. Det er med slik romslighet vi må lese eldsteoppskriftene. Paulus mener at det er bedre at en moden kristen er husvert enn at en fersk kristen er det. For en husvert må jo kunne sette yttergrenser, og da må husverten ha satt seg inn i hva kristen tro går ut på. Men det er selvsagt ikke noe forbud mot at ferske kristne åpner hjemmet sitt. Som sagt, skal man lese helt firkantet, så kunne ikke Paulus være eldste for han var singel...

Gang på gang ser dette ut til å være oppsummeringene til Paulus: Frihet i Kristus. Du har lov til alt, så lenge det bygger opp. Men dette hindrer ham ikke å komme med noen gode råd.

De som tolker Paulus på en avsnitt-isolert måte, tror jeg misforstår budskapet. De nekter ulike grupper å være husverter.

”Neida, alle i vår stormenighet kan være husgruppeledere” tenker sikkert mange. ”Det er bare i menighetsstyret, altså eldsterådet, at vi nekter single menn, single kvinner og gifte kvinner.” Da må jeg spørre hvor i NT du har hentet en slik organisering der husverter er noe annet enn eldste. Det fantes bare husmenigheter på tiden til Paulus. Samlingene hjemme hos Priska, Akvillas, Nymfa og de andre blir av Paulus definert som menighet. Det var ingen menighet over menigheten. Hvis du hevder at eldste og husverter er to forskjellige tjenester, ber jeg om at du utreder for meg hvordan du har kommet frem til en slik organiseringsform ut fra NT. Jeg vil gjerne at du gir meg personnavn på husverter i NT og noen andre personnavn på eldste i NT.

Eldste = tilsynsmenn/hyrder: Titus 1:6-7 (pluss andre steder)

Eldste = husvert: 1) Det fantes bare husmenigheter. 2) Når Paulus hilser til husvertene, dropper han å hilse til de eldste (for dette er jo samme personer). Og motsatt. 3) Husvertene har navn og menighet, mens eldste er uten navn og menighet. 4) Eldsteoppskriften har koblinger til den eldstes eget hjem (Tim 3:4-5).

Eldste = kvinner og menn: 1) Paulus hilser til kvinnelige husverter. 2) "Her er ikke jøde eller greker". 3) Maskulint språk nulles ut ved Føbe.


Kommentarer