Oppdatering 18. mars: I går skrev jeg at Kristent Nettverk-menighetene setter frem bord og stoler i gudstjenestene. Men dette er feil. De har bordfellesskap gjerne etter gudstjenesten. I deres små samlinger derimot, sitter man til bords under hele samlingen.
Jeg har flere ganger foreslått at tradisjonelle menigheter kan bytte ut kirkebenkene med bordfellesskap i gudstjenesten. Dette for delvis å ta i bruk rammene som fins i husmenigheter der det er lettere å se enkeltmennesker. Men jeg har ikke fått særlig positiv respons. Menighetstradisjonene i Norge er tunge.
Jeg trodde jeg hadde funnet et menighetsmiljø som hadde satt denne ideen ut i livet, men det var ikke riktig.
Men i Kristent Nettverk har de en annen fin kultur. Det er som regel ikke lederne som døper. Det er gjerne den personen som var involvert da noen bestemte seg for å bli en kristen som står for dåpen.
Jeg har flere ganger foreslått at tradisjonelle menigheter kan bytte ut kirkebenkene med bordfellesskap i gudstjenesten. Dette for delvis å ta i bruk rammene som fins i husmenigheter der det er lettere å se enkeltmennesker. Men jeg har ikke fått særlig positiv respons. Menighetstradisjonene i Norge er tunge.
Jeg trodde jeg hadde funnet et menighetsmiljø som hadde satt denne ideen ut i livet, men det var ikke riktig.
Men i Kristent Nettverk har de en annen fin kultur. Det er som regel ikke lederne som døper. Det er gjerne den personen som var involvert da noen bestemte seg for å bli en kristen som står for dåpen.
Kommentarer
Men det viktigste spørsmålet er vel kanskje ikke hvordan man sitter - eller står eller ligger eller går - men om man legger vekt på å bygge relasjoner? Jeg har vært i møter med 10 personer hvor man kan bli totalt oversett. Men jeg har faktisk også vært på møter med godt over 100 mennesker, hvor familiefølelsen likevel var sterk.
Jeg er enig i at holdningene er viktigst. Holdninger bestemmer hva slags rammer man lager. Jeg tror det er holdningene som har gjort at dere har valgt småbord og sofa-løsning pluss kveldsmat i samlingene.
På den annen side tror jeg ikke det er bare holdninger som blir til ordninger. Det går også den andre veien. Rammene gjør noe med oss. De skaper holdninger.
Rammene gjør at vi blir opplært i hva som er viktig. Hvis det for eksempel er samme person som preker i 90 % av samlingene, og det ikke er tillatt å si noe etter prekenen, blir man opplært i at det du selv har på hjertet betyr lite.
Jeg er enig i at det fins samlinger med 100 som har bedre fellesskap enn samlinger med 10. Men det er ikke en riktig sammenligning. Man må sammenligne folk som har identiske holdninger og plassere dem i to ulike rammer, for å se hvilke rammer som er best. Man må ta 100 varme personer og se i hvilke rammer de bygger mennesker best.
Det fins mange varianter på rammer:
a) Kun storsamlinger
b) Storsamlinger, pluss kirkekaffe etterpå en gang i blant
c) Storsamlinger, med obligatorisk måltid etter gudstjenesten
d) Storsamlinger, med en god del husgrupper som et tillegg
e) Storsamlinger med mat og sofa, med husgrupper som tillegg
f) Obligatorisk med husgrupper, men likevel storsamlinger hver uke, inkludert et hierarki slik det også er ved a-b-c-d-e
g) Tyngdepunkt i selvstendige hussamlinger, med sjeldne mellomsamlinger og storsamlinger som et tillegg
I snart ett år har jeg vært i alternativ g.
Fortell gjerne mer om rammene og holdningene dere har i menigheten.
For øvrig savner jeg et alternativ h) i oversikten din: Tyngdepunktet er det som skjer MELLOM møtene. Så blir samlinger - enten de er store eller små - et tillegg til det daglige fellesskapet. Jeg føler at det er det som best beskriver min egen sammenheng i alle fall.
Mange kristne leser slutten av APG 2 og tror dette handler om husmøter. Men så vidt jeg kan se så står det ingen ting om husMØTER - bare om åpne HJEM. Vi kan være så "opphengt" i møter at vi TROR det står "møte" i Bibelen selv om det ikke står der... Men selvfølgelig (?) hadde de første kristne også husmøter. Men jeg tror altså at fokuset deres var åpne hjem - ikke husmøter
Åpne hjem tror jeg er en nøkkel til vekkelse i landet vårt. Men da snakker vi om mer enn et husmøte i ny og ne. Hvis 10.000 kristne familier i Norge bestemte seg for å innvie hjemmet sitt til Guds rike - selv om det skulle gå ut over privatlivets fred - så tror jeg vekkelsen hadde vært et faktum...
Nå tror jeg at det er viktig å ha samlinger for menigheten - både store og små møter. Man må bare vite hvorfor man har slike samlinger.
Jeg er derfor enig i det du skriver. Men når jeg bruker ordet tyngdepunkt, så tenker jeg mest på at det fins ulike kristne samlinger, hvilken variant av disse bør man prioritere?
Enig i din betraktning angående Apg 2. Når det står at de kristne holdt sammen på tempelplassen, så står det ikke at de holdt kristelige møter. Det kan ha vært enkelte kristelige møter, men det kan like gjerne ha vært sosiale treff. Tempelplassen var som et slags offentlig torg, byens storstue, der folk møttes.
Apg 2 sier også: ”..og i hjemmene brøt de brødet og spiste sammen med oppriktig og hjertelig glede.” Nattverden foregikk altså i hjemmene. Skal man bare holde seg til Apg 2, så var det i hjemmene man holdt kristne samlinger. Hva som skjedde på tempelplassen er usikkert.
I Apg 3 ser vi at Peter holder en tale i tempelområdet. Ikke til menigheten, men til folket. Dette ble han straks arrestert for, så det kan ikke ha vært vanlig med kristne møter (gudstjenester med preken og sang) på tempelplassen. Dette taler for at når de kristne møttes på tempelplassen, var det stort sett sosialt, kanskje med litt undervisning/bønn i mindre grupper.
I Apg 5 står det at ”Alle holdt trofast sammen i Salomos søylehall.” Det er vanlig å tolke dette til at det gjaldt alle de kristne. Men i setningen foran er det apostlene som omtales. Betydningen kan like gjerne være at det var alle apostlene som holdt trofast sammen i Salomos søylehall. Dette er ikke viktig, men litt i den gaten du tar opp, nemlig at vi leser kristelige tradisjonelle møter/gudstjenester inn i teksten der det kanskje ikke var slike kristelige møter.
Enig i at åpne hjem er viktig. Jeg har tatt mitt først skritt i den retning. Har langt igjen.
I NT finner man både samlinger i hjemmene og større samlinger. Slik jeg leser det er fokuset ikke på den ene eller andre strukturen - men på å ha FLEKSIBLE strukturer som best tjener den enkelte menighet til enhver tid.
Det som er flott med nye skinnsekker er jo ikke at de er laget etter en bestem passform, men at de er fleksible. Derfor kunne noen menigheter samles stort sett i hjemmene, mens f.eks. menigheten i Korint ser ut til å ha hatt flere større samlinger.
Kristne venner foran kristne småsamlinger.
Kristne småsamlinger foran kristne storsamlinger.
...pluss være fleksibel.
Det høres greit ut for meg.
Vi startet som en liten husgruppe for 7 år siden. Denne vokste relativt raskt, slik at vi startet gruppe nr. 2 samme året. Denne lille gruppa har nå vokst til drøyt 40 mer eller mindre "faste" samt en god del som stikker innom. Da er selvfølgelig barna talt med!
Underveis har vi forsøkt ulike samværsformer: Husmøter, større samlinger og mye sosialt. Når det gjelder struktur har vi vært pragmatiske: Gjør det som fungerer!
Når det gjelder hvorfor vi har de rammene vi har, så er dette langt vanskeligere å forklare. Faktisk så vanskelig at jeg bestemte meg for å starte min egen lille blogg. På den måten tvinges jeg jo til å formulere det jeg tenker. Så om ikke annet, så har bloggen din inspirert meg til å sette tankene mine på papir... :-)