I ur-menighetene skulle det være gjensidig underordning. Der skulle alle kunne møte opp til en ikke-hierarkisk kristen samling enten man var jøde eller greker, mann eller kvinne, slave eller fri.
”Vær hverandre underordnet i ærefrykt for Kristus!” sier Paulus. Oppfordringen betyr toveis underordning, ikke enveis.
Jakob sier: ”Mine søsken! Dere kan ikke tro på vår Herre Jesus Kristus, herlighetens Herre, og samtidig gjøre forskjell på folk.”
De færreste følger min tolkning. De fleste mener at det skal være hierarki i menighetslivet med gjerne en pastor på toppen, selv om både et slikt opplegg og pastorene er svært vanskelig å oppdrive i Det nye testamentet (NT). Kan du nevne en person som har pastortittel i NT?
I en del land bruker man hierarki-tanken også i ekteskapet. Blant kristne i Norge er det ikke slik, mitt inntrykk er at de aller fleste kristne mener det skal være likestilling i ekteskapet. Det vil si at ingen har gjennomskjæringsrett over den andre eller at den enes ønske er mer verdt enn den andres. Det må være gjensidig underordning.
Selv om det selvsagt er stor forskjell på ekteskap og menighetsfellesskap, så handler begge om kjærlighet. Men man argumenterer merkelig nok for to ulike løsninger. Når det gjelder menighetsfellesskap, hevder mange at det ”må” være en leder. Ellers bryter alt sammen og man makter ikke ta beslutninger. Derfor mener man at ikke går med likestilling i menighetslivet, men merkelig nok går det visst aldeles utmerket å være likestilt i et ekteskap.
Grunnen til at man har to helt forskjellige syn på likestilling i menighet og ekteskap, tror jeg kommer av tradisjonene som sier at menighet skal bestå av mange mennesker og mange aktiviteter. Da skjønner jeg at folk begynner å argumentere for hierarki. Men sier Det nye testamentet at menighet skal bestå av en haug med avdelinger og et stort arbeid? Nei, NT snakker om kjærlighetsmåltid og hussamlinger. Dermed går det utmerket an å ha likestilling og ikke-hierarki både i menighetslivet og i ekteskapet.
”Vær hverandre underordnet i ærefrykt for Kristus!” sier Paulus. Oppfordringen betyr toveis underordning, ikke enveis.
Jakob sier: ”Mine søsken! Dere kan ikke tro på vår Herre Jesus Kristus, herlighetens Herre, og samtidig gjøre forskjell på folk.”
De færreste følger min tolkning. De fleste mener at det skal være hierarki i menighetslivet med gjerne en pastor på toppen, selv om både et slikt opplegg og pastorene er svært vanskelig å oppdrive i Det nye testamentet (NT). Kan du nevne en person som har pastortittel i NT?
I en del land bruker man hierarki-tanken også i ekteskapet. Blant kristne i Norge er det ikke slik, mitt inntrykk er at de aller fleste kristne mener det skal være likestilling i ekteskapet. Det vil si at ingen har gjennomskjæringsrett over den andre eller at den enes ønske er mer verdt enn den andres. Det må være gjensidig underordning.
Selv om det selvsagt er stor forskjell på ekteskap og menighetsfellesskap, så handler begge om kjærlighet. Men man argumenterer merkelig nok for to ulike løsninger. Når det gjelder menighetsfellesskap, hevder mange at det ”må” være en leder. Ellers bryter alt sammen og man makter ikke ta beslutninger. Derfor mener man at ikke går med likestilling i menighetslivet, men merkelig nok går det visst aldeles utmerket å være likestilt i et ekteskap.
Grunnen til at man har to helt forskjellige syn på likestilling i menighet og ekteskap, tror jeg kommer av tradisjonene som sier at menighet skal bestå av mange mennesker og mange aktiviteter. Da skjønner jeg at folk begynner å argumentere for hierarki. Men sier Det nye testamentet at menighet skal bestå av en haug med avdelinger og et stort arbeid? Nei, NT snakker om kjærlighetsmåltid og hussamlinger. Dermed går det utmerket an å ha likestilling og ikke-hierarki både i menighetslivet og i ekteskapet.
Kommentarer
Dersom du tar en titt på vigselsritualene i de forskjellige kirkesamfunn verden over så vil du se at kvinnene lover innfor Gud og de som er tilstede å lyde mannen.
MVH Ragnhild
Jeg antar innlegget ditt er ironisk ment. I de første tusen årene i kristendommens historie foregikk det ikke vielser i Kirken. Det ble heller ikke sett på som et sakrament av Den katolske kirke. Det kunne visstnok foregå velsignelser enkelte steder før den tid, men det var ikke utbredt.
På 400-tallet begynte det å bli vanlig med kirkelige vielser, men det var ikke obligatorisk. Først på 1500-tallet ble det obligatorisk i katolske kretser. (Kilde: Bladet Sacred History Magazine November 2006.)
Kirkelige vielser, og dermed også kirkelige vielsesritualer og innholdet i dem, er ikke noe man kan finne i Det nye testamentet. Så langt jeg vet, er en kirkelige vielsesritualer der kvinnen må love å lyde mannen, en etterbibelsk tradisjon.