Det er ikke bare i Kina at husmenighetsbevegelsen sprer seg. Også i USA skjer det ting. Hver tiende amerikaner er nå med i en husmenighet hver uke. Det er 20 millioner voksne. Hver femte amerikaner er med i en husmenighet hver måned. Det er 43 millioner. Kristne går fra stormenighet til minimenighet. Men ikke heng deg på som om det var en mote. Kristne moter har det vært nok av de siste årene. Hvis man velger husmenighet med ønske om å ha en miniutgave av den tradisjonelle stormenigheten, tror jeg du blir skuffet. Finn ut hvilke verdier husmenighet bør bygge på og hvilke forventinger du har.
Egentlig strider det mot min holdning å vise til vekst. Da får man fort fokus på "hvilke metoder som virker". Det jeg er ute etter, er å fjerne tradisjoner som er i veien slik at menighetens egentlige verdier skal få bedre rom. På den måten er ikke husmenighet eller fri husgruppe en metode. Det er en ikke-metode. Det er et ta-bort-alle-metoder-opplegg. Det vi sitter igjen med er en håndfull kristne rundt et måltid hjemme, med bønn, fellesskap, bibelstudier og nabohåndsrekninger.
For tre år siden skrev jeg at man bør satse på det som er vanskelig å telle. I hundrevis av år har tradisjonen vært å møtes i store menighetslokaler. Og disse menighetene har vært koblet sammen i organisasjoner. Slik er det lett å telle medlemskap. Man har kontroll og oversikt, men det er liten vekst. For å få vekst, må vi ha en opp ned-tankegang og satse på noe som er vanskelig å telle. La oss ikke telle før det vises på samfunnsstatistikkene, skrev jeg. Dette for å vise hvor fokuset skulle være: Bygge mennesker, ikke bygge menigheter. For når man bygger menigheter, så begynner man å telle hvor mange mennesker man trekker ved ulike arrangementer. Så satser man på de arrangementene som trekker flest mennesker. Slike arrangementer har god underholdning, men enkeltmennesker blir ikke sett.
Jeg trodde jeg var den eneste i verden som tenkte slik. Men så kunne jeg etter hvert lese på internett om at dette sprer seg over hele verden. Derfor er det flott å kunne vise til samfunnstatistikkene allerede. Riktignok fra et annet land foreløpig. Håpet er at med tiden vises det også på norske samfunnsstatistikker.
Egentlig strider det mot min holdning å vise til vekst. Da får man fort fokus på "hvilke metoder som virker". Det jeg er ute etter, er å fjerne tradisjoner som er i veien slik at menighetens egentlige verdier skal få bedre rom. På den måten er ikke husmenighet eller fri husgruppe en metode. Det er en ikke-metode. Det er et ta-bort-alle-metoder-opplegg. Det vi sitter igjen med er en håndfull kristne rundt et måltid hjemme, med bønn, fellesskap, bibelstudier og nabohåndsrekninger.
For tre år siden skrev jeg at man bør satse på det som er vanskelig å telle. I hundrevis av år har tradisjonen vært å møtes i store menighetslokaler. Og disse menighetene har vært koblet sammen i organisasjoner. Slik er det lett å telle medlemskap. Man har kontroll og oversikt, men det er liten vekst. For å få vekst, må vi ha en opp ned-tankegang og satse på noe som er vanskelig å telle. La oss ikke telle før det vises på samfunnsstatistikkene, skrev jeg. Dette for å vise hvor fokuset skulle være: Bygge mennesker, ikke bygge menigheter. For når man bygger menigheter, så begynner man å telle hvor mange mennesker man trekker ved ulike arrangementer. Så satser man på de arrangementene som trekker flest mennesker. Slike arrangementer har god underholdning, men enkeltmennesker blir ikke sett.
Jeg trodde jeg var den eneste i verden som tenkte slik. Men så kunne jeg etter hvert lese på internett om at dette sprer seg over hele verden. Derfor er det flott å kunne vise til samfunnstatistikkene allerede. Riktignok fra et annet land foreløpig. Håpet er at med tiden vises det også på norske samfunnsstatistikker.
Are Karlsen forteller på sin blogg at IBRA Radio teller én ny husmenighet i Midtøsten hver uke.
Kommentarer