Gå til hovedinnhold

Hva om løsningen er helt opp ned?

Av Sjur Jansen
Mange påstår at livet i urmenighetene var hierarkisk. Men ingen klarer å tegne et logisk hierarkisk kart. Mon tro om løsningen er kjempeenkel?

Samme i hvilken ende man starter, er det vanskelig å tegne opp et hierarkisk kart over tjenester i urmenighetene. Den klassiske katolske modellen tar utgangspunkt i biskop, prest og diakon. Så har man føyd til erkebiskop og lignende senere. Men jeg mener å ha gode argumenter for at biskop og prest var samme personer i urmenighetene, det viser jeg i andre artikler. Den klassiske modellen har et tynt grunnlag.


De som holder seg til den katolske modellen, sier gjerne også at Jakob var biskop og toppleder i Jerusalem, selv om han aldri nevnes med en slik tittel i NT. Argumentet er at det ble holdt et stort teologisk diskusjonsmøte hjemme hos Jakob. Men et sted måtte man jo være når man ikke hadde kirker, så det er ikke et tungt argument. Uansett, hvis Jakob var toppleder, så må han ha hatt apostlene under seg, og de andre biskopene under der igjen. Da blir hierarkiet slik: Biskop, apostel, biskop, diakon, menighet. Da er biskop på to steder i hierarkiet. Det skurrer. Og ennå er man ikke i mål.

Enkelte mener at også profet var et embete. For det står listet opp sammen med apostler og andre. Men hvor i hierarkiet skal det skvises inn? Var profeter over eller under biskopene?

Det står ikke én setning i NT om valg av profeter blant urmenighetene. Hvis profet var et embete, må det bety at man kunne selv bestemme om man ville være profet eller ikke. Hvis menigheten ikke ville ha deg til diakon, kunne du bare erklære deg som profet og da var du sjefen til diakonene - en slags overdiakon. Eller?


Et forsøk på redningsplanke for profetembetet, er å si at begrepet eldste dekker alle lederembeter, også profetembet. Altså, når urmenighetene valgte eldste, så valgte de både biskop, prest, diakon og profet. Men da må i tilfelle prest lukes ut, for prest kommer av ordet eldste. Og da ryker den klassiske katolske modellen. Og så må jo evangelist inn, for Paulus ramser opp evangelist ved siden av profeter. Hvor skal evangelist skvises inn da? Mellom diakon og profet? Kan du være så snill å tegne dette opp for meg?

Skal man følge opplistningen til Paulus, var det slik: Apostler, profeter, evangelister og eldste. Men i den modellen ryker diakoner som mellomledere over menigheten. Hva? Hvis det var hierarki, bør man absolutt ta med diakonene. For det er kun diakoner og tilsynsmenn som nevnes i brevenes hilsninger. Ingen andre!


Slik kan man fortsette. I bloggdebatter har jeg mange ganger bedt hierarkitilhengerne tegne opp et hierarkikart for meg. Men ingen klarer det. For det blir logiske brister samme hvordan man tegner.

Hva med en helt annen løsning på problemet? Kanskje det ikke var hierarkier? Den løsningen tror jeg på. Det kunne være innflytelsesrike personer her og der, men evangelister og profeter sto ikke i et hierarki. Heller ikke biskop og menighet.

Når hierarkitilhengerne ikke makter å tegne et logisk hierarkisk kart, så ender de opp med å si at "det i alle fall var lederskap". Da ber jeg om at man tegner opp et lederskapskart. Hvem ledet hvem? Og hvis det ikke var hierarki, så må det bety at lederne ikke hadde gjennomskjæringsrett. Da gjenstår kun en tjeners verktøy, det er å være et godt forbilde, ta intitiativ, oppmuntre, formane, ha omsorg. Et godt poeng fra Are Karlsen er at det blir aldri fullt i den tjenesten. Det er alltid plass til en tjener til!

Men i pyramider blir det trangere og trangere jo lenger opp man kommer.

HVORFOR SKRIVER JEG OM DISSE HYPOTETISKE HIERARKIENE?
Jeg ønsker at enkeltpersoner skal bli bedre sett i menighetslivet og at det allmenne prestedømme skal bli utløst. Jeg tror rammene ved hussamlinger som ikke er underlagt et hierarki (stormenighet) gir bedre muligheter. Men det virker som om hierarkiene og tradisjonene står i veien.

De færreste klarer å se for seg en menighet uten hierarki. Men Jesus sa at der hvor to eller tre er samlet, så er han midt i blant dem. Han sa ikke at der hvor hundre er samlet sammen med sangleder og toppleder, så er han midt i blant dem.

Kommentarer

Anonym sa…
Hvorfor har du behov av å få svar på dine spørsmål? Du har jo løst alt sammen selv! Samtidig som du spør slår du fast: " bloggdebatter har jeg mange ganger bedt hierarkitilhengerne tegne opp et hierarkikart for meg. Men ingen klarer det." INGEN klarer det, sier du jo. Bare du. Utrolig hva du får til, Sjur Jansen gjennom din forskning. Så det er ingen grunn til å spørre andre, om det du fremmer av synspunkter er holdbare eller ikke. Hvorfor i all verden skulle du det, når svarene er gitt på forhånd. OG det er jo bare EN eneste løsning - din.
Are Karlsen sa…
Anonymous,

Sjur har ikke løst alt sammen selv. Poenget hans er at han ikke har løst problemet med å tegne et hierarkisk kart. Det behøver han hjelp til.

Da er det nærliggende å be de som tror at Bibelen underviser om geistlig hierarki å hjelpe til. Men det virker ikke som om noen er istand til det.

Heller ikke Anonymous, later det til.
Anonym sa…
Poenget, herr Karlsen, er at herr Jansen slår fast at INGEN klarer det. Dermed har han også gjort det klart og tydelig for hele verden at det ikke er noen hensikt for andre i å prøve seg heller. Det er ikke dermed sagt at det ikke er mulig. Kanskje er det slik, hvem vet, at de som hadde noe å bidra med i samtalen rundt dette, ikke orker å bidra mer. Det var dette med å lytte til andre igjen da, Are. For Karlsen/Jansen er det bare en sannhet - deres egen.
Anonym sa…
Anonymous, du benytter deg her av en kommentarmulighet. Er det samme opplegg i i menigheten du går i, for eksempel etter prekenen?

Kommentarer er jo en fin måte å bidra med oppmuntringer, egne opplevelser, bibelord som belyser prekenen fra flere kanter, eller komme med avklaringer om uheldige holdninger eller ordvalg taleren kom med.

Forøvrig tror jeg ikke organiske hussamlinger er den eneste løsningen. Jeg er selv vokst opp i små og store tradisjonelle menigheter. Men jeg synes at i de tradisjonelle menighetene er det ikke alltid lett å bli sett, og det allmenne prestedømme er ikke godt nok utløst.

Enkelte tradisjonelle menigheter kan kanskje fungere nesten som organiske hussamlinger. For de er små, det obligatoriske programmet er kort, det er alltid kirkekaffe etterpå, lederskapet er mer av hyrdetypen enn av visjonstypen, osv. Hvis du tilhører en slik menighet, er mange av mine artikler noe på siden.

Men hvis du tilhører en menighet der tyngdepunktet ligger på scenen og i alle aktivitetene, da forsøker jeg å si at man bør bremse litt og tenke gjennom hva man holder på med.
Anonym sa…
Så enkelt kan man unngå å kommentere det saken egentlig dreier seg om! Men til din orientering tilhører jeg en menighet hvor det er mulig å stille spørsmål etter prekenen! Kanskje du nå kan konsentrere deg om det innlegget mitt gjaldt!
Anonym sa…
Anonymous, du spør hvorfor jeg har behov av å få svar på mine spørsmål. Noen av spørsmålene mine er et pedagogisk grep, bare en måte å skrive på. Andre spørsmål stiller jeg for å vise at jeg ikke er helt sikker. Atter andre stiller jeg fordi jeg ønsker andres belysning. Noen ganger stiller jeg også spørsmål fordi jeg selv er overbevist om noe, samtidig som jeg ønsker å forstå bedre hvorfor andre mener tankene mine er et feilskjær. Det er altså mange grunner til at jeg stiller spørsmål.

Jeg har noen tanker om hvordan ulike menighetsmodeller påvirker menighetslivet. Så er jeg altså tilhenger av en av disse modellene. Jeg synes at den har så mange fordeler at jeg skriver artikler slik at andre kan få høre om fordelene. Så er selvsagt mange uenige.

Men siden du selv går i en menighet der det er greit å stille spørsmål etter prekenen, og du ikke skriver om dette på en negativ måte, så ser det ut til at vi er enige om i det minste ett poeng når det gjelder menighetsliv. Det hadde vært interessant å høre hvilke erfaringer dere har gjort. Er du selv den som preker, eller er det andre som gjør det? Hva slags spørsmål kan dukke opp?