I en rekke artikler fører jeg argumenter for at urmenighetene var ikke-hierarkiske. Det fantes ikke en toppleder i hver menighet med et menighetsstyre under seg og menighetstjenere og medlemmer enda lenger ned på rangstigen. Her er noen av argumentene:
- Det er mange hilsninger i brevene i NT, men det hilses aldri til en eneste toppleder
- Det brukes aldri noen begreper for toppledere (erkebiskop, overeldste eller lignende)
- Tekster fra Peter, Paulus og Apostlenes gjerninger viser at eldste og tilsynsmenn var det samme
- Eldstetjenesten står alltid i flertallsform
- Peter sier at eldste ikke skal være herrer over menigheten
Hva er egentlig hierarki? Det er ikke nødvendigvis hierarki hvis noen tar et initativ og motiverer noen andre til å hjelpe seg. Hvis du hjelper naboen, betyr ikke det at naboen bestemmer over deg. Dagen etter kan det være motsatte roller. Å kalle naboen for din leder, blir å overdrive.
Lederskap betyr å ha retten til å bestemme rammene ("vi synger bare engelske lovsanger i denne menigheten"), bestemme hva som skal skje ("i dag har jeg fått tak i Nils til å holde en tale for dere"), gi ordrer ("fikser du en bedre mikrofon til tirsdag?"), retten til skjære igjennom ("nå gir jeg plass til kun to innlegg til, så avslutter vi dette komitémøtet").
Lederskap betyr selvsagt også å kunne motivere sine underordnede og slike ting. Å motivere andre er noe som både ledere og ikke-ledere kan og bør gjøre. Man behøver ikke være leder for å komme med en oppmuntring eller foreslå noe man kan gjøre i fellesskap.
Når det i Det nye testamentet står at man skal underordne seg hverandre, må det bety at det veksler mellom hvem som tar initiativ og hvem som hjelper til. Noen vil kanskje kalle det for lederskap når man en stund motiverer noen og får hjelp til et prosjekt. Men det er ikke det man til vanlig mener med lederskap. Til vanlig er lederskap koblet til en rangorden i en pyramide av ledere med en toppleder øverst. Men slike pyramider klarer i hvert fall ikke jeg å se i Det nye testamentet.
De få gangene ordet leder er brukt, står det som regel i negativ betydning. Når det er snakk om positiv bruk av ordet leder, kan det flere steder oversettes med "veileder", ikke leder.
Det nye testeamentet er skrevet på gresk. Ordet proistemi har flere betydninger. I Titus 3:14 ser det ut til at meningen er å ”ta initiativ”. Der er det snakk om at Titus bør ta initiativ til å hjelpe Apollos slik at han har det han trenger på en reise. Ordet kan bety:
a) forestå/styre/stå foran
b) støtte/hjelpe/ta hånd om/beskytte/ta vare på/gi oppmerksomhet til
c) "ta initiativ" (Titus 3:14).
Vi kan altså ikke være skråsikre på betydningen av dette ordet i hver setning det brukes. Det kan bety litt av hvert.
Peter slår fast at eldste ikke skal være herrer over menigheten. For å lirke inn et hierarki, må det i tilfelle finnes noen overeldste som var lederne til eldste. Proistemi-ordet brukes for å forsøke å vise nettopp dette. I bakhodet må vi huske at ikke en eneste gang hilses til en slik overeldste. Paulus sier også at eldste skal være herrer over seg selv, dette indikerer at man ikke hadde noen overeldste.
Det er i denne setningen fra Paulus til Timoteus at proistemi-ordet dukker opp:
"Eldste som er gode ledere i menigheten, fortjener dobbelt belønning/ære, særlig de som arbeider med forkynnelse og undervisning."
Paulus bruker dette ordet når han skriver til Timoteus som var i byen Efesos. I Apostlenes gjerninger ser vi at Paulus et sted tilkaller seg de eldste fra Efosos. Eldste står i flertall. Det var altså mange eldste i Efesos. Det kan vi være skråsikre på. Når Paulus i brevet til Timoteus bruker ordet proistemi sammen med eldste-ordet, kan det isolert sett bety at det var noen overeldste.
Men det er bare en av flere tolkninger. Dette må sammenlignes med resten av NT, hvem som får hilsninger osv. Det er merkelig at det hilses til tilsynsmenn og til diakoner, men ikke til overeldste. Det hilses altså IKKE til pastorer, og det hilses IKKE til overeldste.
(Det er disse to usynlige gruppene som ikke er nevnt direkte med navn som i dag nekter kvinner å være eldste fordi kvinnelige ur-eldste ikke er nevnt direkte med navn. En merkelig situasjon. Når de argumenterer mot kvinnelig eldste, så argumenterer samtidig mot seg selv som pastorer.)
Proistemi brukes altså sammen med eldste-ordet for å forsøke å bevise at det fantes en toppleder i menigheten, en slags overeldste, en slags forstander, en slags hovedpastor. Men legg merke til at når proistemi er i bruk sammen med eldsteordet, så står eldsteordet i flertall. Om det ikke knuser den hypotetiske topplederen 100 %, så byr flertallformen i alle fall på store problemer. Kort sagt: Fremdeles mangler topplederen. For hvis det fantes overeldste, så var det mange av dem...
Hvis det fantes overeldste, hvorfor nevner ikke Paulus disse når han har utenfor byen Efeos har tilkalt seg de eldste? Var de overeldste igjen i byen? Det blir veldig hypotetisk og en lite troverdig løsning. Hvis man tolker proistemi til å bety (hierarkisk) ledende eldste som var over de vanlige eldste, betyr det at man går for at eldste fantes i to grupper: undereldste og overeldste.
Enkelte hevder at det var mange eldste, men bare noen av dem drev med ledelse. Hvis man velger overeldste som tolkning når Paulus skriver til Timoteus, så må det som sagt ha vært mange overeldste i samme by, for eldste-ordet står i flertall rett ved siden av proistemi-ordet. Spørsmålet blir så: Hvordan så da Efesos-eldsterådet ut? Paulus bruker eldsteråd i entall bestemt form i timoteusbrevene. Med overeldstetolkning må det altså ha vært mange undereldste og mange overeldste i samme eldsteråd. Det høres merkelig ut.
Halvparten av eldsterådet var altså ikke være ledere? Hva gjore de andre da? Bare satt der? Hvis man går for denne løsningen, mangler man fremdeles topplederen.
Den eneste som er igjen som eventuell toppleder, er Timoteus. Han må da ha sittet på toppen som en bysjef over både undereldste og overeldste. (Jeg tror ikke dette, men forsøker å følge logikken til de som bruker prostemi-ordet til å lirke inn overeldste.) Timoteus kalles aldri apostel. Han har ”tittelen” synergos. Hvem andre er det som har en slik fin ”tittel”? Jo, det er Priska. Kvinner kan altså ikke være under-eldste eller over-eldste, men de kan gjerne være over-over-eldste!
Hvis man derimot bruker proistemi-ordet kun for å vise at eldste ledet, og ikke for å vise at det fantes noen overeldste/forstander/toppleder, så er det en annen sak. Da utelukker man en gradering av de eldste, det vil si at man utelukker en toppleder over eldste. Da sitter man i tilfelle igjen med at alle eldste var ledere og at de opererte som gruppe. Det blir et eget løp å drøfte. Opererte de kun som gruppe, eller også enkeltvis? Hvor langt gikk deres gjennomskjæringsrett? Her må vi ha i bakhodet blant annet Peters ord om eldste. Selv tror jeg det var snakk om en defensiv gjennomskjæringsrett. Det vil si at hver eldste som åpnet hjemmet sitt for hussamlinger, kunne sette foten ned hvis samlingen utviklet seg til en fyllefest i deres eget hjem. Men beslutninger ble tatt av menigheten i fellesskap.
Konklusjonen er at det er veldig vanskelig å bevise at det var toppledere i urmenighetene. Med min løsning som ikke har toppledere, blir det logikk over alt. Med min løsning er det logisk at det ikke hilses til pastorer i brevene. Og det er logisk at når man hilser til husmenigheter, så hilser man ikke til tilsynsmenn, og omvendt. Og det er logisk at når man hilser til tilsynsmenn og diakoner, så hilser man ikke til eldste. Osv.
Menigheter uten toppledere må bety en helt annen organisering enn vi har i tradisjonelle menigheter i dag.
Kommentarer