Gå til hovedinnhold

Innlegg

Diakoner og eldste uten hierarki

De fleste kirkesamfunn er organisert hierarkisk, men alle har hver sin oppfatning av hvem som skal være sjef over hvem. Hvorfor er det slik? Hvis de første kristne gikk inn for hierarki, burde det ha kommet tydelig frem hvor mange etasjer det var i hierarkiet og hvem som skulle være i hver etasje. Da kunne alle kristne senere følge samme opplegg. 

Når hvert kirkesamfunn har funnet sitt eget hierarkiske system, med ulikt antall etasjer og med ulike titler plassert på ulike måter, er det et hint om at det kanskje ikke var hierarkier blant de første kristne. 


I NT kaller apostelen Paulus seg for en diakon. Han kan naturlig nok ikke stå i hierarki med seg selv, så hvordan kan han da kalle seg både apostel og diakon? Det hele løser seg dersom man definerer diakon til å være en person med et fast engasjement. Paulus var engasjert i misjon hele tiden, han var i en fast tjeneste, derfor kaller han seg diakon, som er gresk for tjener.

En diakon kan dermed være en person med hvilken som helst fast…
Nylige innlegg

Him'len hit. Del 2.

I kveld ble jeg oppringt fra DNA, det vil si husmenighetsnettverket bak boken «Him’len hit!» som jeg skrev om for noen dager siden.

De ringer tydeligvis rundt til alle som har bestilt boken på nettet og som dermed har lagt igjen adressen. Mannen spurte meg om hva jeg syntes om innholdet.

Jeg svarte at det var mye bra som jeg kan støtte, men at det også var noe jeg reagerte negativt på, det gjaldt de autoritære forfatterne som anbefales, samt de ti spørsmålene man skal stille hverandre hver uke.

Jeg forklarte mitt ikke-hierarkiske syn på menighetslivet og oppfordret DNA til å sjekke Bibelen på nytt angående autoritære ledere, dersom DNA følger samme opplegg som Kristent Fellesskap hvor DNA har røtter.

Vi hadde en fin samtale. Han skulle ta med seg mine kommentarer tilbake til teamet som jobber med bokutgivelsen.

Vi snakket en stund, blant annet om autoriteter og underordning. For å forklare skikken med autoriteter i menighetslivet er det vanlig å sammenligne med jobbsituasjoner …

Boken «Him’len hit». Hva holdes tilbake?

Jeg har lest boken «Him’len hit» av Knut G Osland som har startet mange husmenigheter i Europa og som er leder for DNA International. Husmenighet betyr at kristne treffes i hjemmene.

På Facebook sier Osland at han selv ikke er den rette til å lede en husmenighet, for han prater så mye at de andre blir passive. Derfor passer han bedre til å lære opp andre til å starte husmenigheter. Osland er altså en slags misjonær. Det er bra at han har denne selvinnsikten og forstår sin egen gave, for det er dessverre mange engasjerte personer som starter menigheter som de ender opp med å dominere. 
På Facebook sier Osland også at det viktigste som skjer i en husmenighet, er mellom samlingene. Det som skjer i samlingene, utgjør bare 5 prosent av hva som foregår mellom dem som deltar.
Han sier også, både i boken og på Facebook, at det er forskjell på prinsipper og metoder. Når han selv misjonerer i land utenfor Europa, må han være bevisst på å ikke presse på med vestlige metoder. Det går an å drive …

Færre selvmord blant kristne enn i resten av befolkningen

Den danske avisen "Kristelig Dagblad" skriver at religiøse mennesker begår sjeldnere selvmord. Jeg stusset først på overskriften, for det hørtes indirekte ut som at en og samme person kan begå selvmord flere ganger. Men jeg forsto poenget.

Bildeteksten sier:

"Religiøse har omkring 90 procent mindre risiko for at begå selvmord, lyder det i studiet, der sammenligner dødsårsager blandt over 6000 syvendedagsadventister og baptister i Danmark med dødsårsagerne for danskerne generelt."

Overskriften var dermed noe misvisende på en annen måte. Undersøkelsen gjaldt ikke alle typer religiøse mennesker, men kristne. Man sammenlignet kristne med resten av den danske befolkningen.

Jeg abonnerer ikke på avisen og får dermed kun lest innledningen, men man kan tenke seg enkelte årsaker til at kristne kommer godt ut. 
Her er tre hypoteser: Lavt alkoholforbrukReligiøst forbud mot å ta livEn tro som gir håp 40 prosent av de som tar sitt eget liv, er påvirket av alkohol. Generelt er …

En romersk keiser gjorde søndagen til fridag

De første kristne pleide å møtes på en hverdag. Med noen få grep kan rammene for kristne samlinger endres svært mye. Og når rammene endres, kan mye skje.
For 2000 år siden var søndagen en hverdag. Søndagen var den første dagen i uken. På 300-tallet bestemte så den romerske keiseren Konstantin at søndagen skulle bli fridag. Han bygde også de første pompøse kirkene. Med det ble rammene for kristne samlinger endret, Konstantin bidro dermed til å endre den kristne kulturen.

Opprinnelig møttes de kristne i hjemmene – på en hverdag. I dag møtes kristne i en utsmykket kirke – på en fridag.

I seg selv er det ikke noe galt i å bruke fridagen til å møtes. Det er heller ikke noe galt i å spleise på en fellesbygning. Men med mange slike endringer er det fare for at man til slutt har endt opp med  rammer som ikke godt nok legger til rette for de oppfordringene som de første kristne kom med.

Kristendommen springer ut fra jødedommen. I skapelsesberetningen står det at Gud hvilte på den syvende dagen, …

Nærprat: 100 påstandskort om tro og tvil

Vi testet samtalekort under vennemiddagen: Jeg har i mange år deltatt i kristelige vennemiddager med samtaler, bønn og så videre. Dette er min form for menighetsliv, rammene er kopiert fra de første kristne. I slike sammenkomster kan alle ta ordet.

Noen ganger samtaler vi om deler av Bibelen, andre ganger handler det om egne opplevelser eller så bruker vi en eller annen bok som utgangspunkt. Samtalene blir til både lærdom og oppmuntring.

Forleden brukte vi en bunke med kort som hadde påtrykt en rekke påstander om tro og tvil. "Nærprat" heter boksen med disse kortene, den kan kjøpes via en Facebook-side eller i enkelte bokhandlere.

Så langt jeg vet, er Nærprat et privat initiativ, derfor trykkes boksen kun i små opplag hver gang, den er ikke lett å få tak i. Prisen ligger på omkring 400 kroner (pluss/minus en femtilapp).

Jeg delte ut noen tilfeldige kort og dette ble veldig godt mottatt av de andre rundt bordet. Påstandene på kortene satte i gang gode samtaler om temaene.

Her…

Hva slags tilsyn bør en menighet ha?

Avisen Vårt Land har i dag temaet husmenigheter som hovedoppslag. Jeg er en av dem som har blitt intervjuet fordi jeg har skrevet to bøker om de første kristne og deres samlinger i hjemmene.

En påstand som blir lagt frem i oppslaget, er at husmenigheter bør ha en form for tilsyn, ellers er det fare for at husmenigheten utvikler seg i en sekterisk retning.

Sekter beskrives ofte slik: Et lukket miljø med en sterk leder som ingen kan si i mot.

En enkel vaksine mot sekterisme er derfor å fjerne hierarkiet. Det er nettopp det jeg går inn for, man møtes ikke som en organisasjon, men som venner rundt en middag hjemme.

I menigheter generelt kan tilsyn foregå på tre måter:

a) Sjefen kommer på besøk. Dette er en hierarkisk konstruksjon der en ledelse holder tilsyn med dem som er lenger ned i hierarkiet. Det kan for eksempel gjelde en biskop som besøker en prest.

En slik ordning kan enten hjelpe eller gjøre situasjonen verre. Er det for eksempel dårlige holdninger på toppen, hjelper det lite å k…