BYGGE MENNESKER

Det fins ikke noe viktigere spørsmål mennesket kan stille seg: "Fins Gud?" Svaret gir enorm innvirkning på hvordan vi kan leve våre liv.  Filmen viser en 2,5 timer lang debatt mellom William Lane Craig (kristen, filosof, teolog) og Klemens Kappel (ateist, filosof, lege). Debatten ble arrangert av Ateistisk selskab og Folkekirken i Danmark 18. april 2012 i København.  Nettsiden til Craig er http://www.reasonablefaith.org/

Naturhistorisk museum i Oslo hadde for et par år siden en utstilling om Darwin. Jeg besøkte utstillingen den gangen og ble sjokkert over hvor manipulerende den fremstilte kreasjonisme. I dag kom jeg over en nettside der en kar viser plakatene fra utstillingen og kommenterer kritisk, se her . Les også: Naturlig utvalg er ikke evolusjon Naturhistoriske museer tilslører Vitenskapsblad tåkelegger om evolusjon

Både i Den norske kirke og i norske pinsemenigheter har man de siste tiårene blitt mer hierarkiske. Dette tror jeg smitter over på bibeloversetterne. 1930-utgaven av Bibelen brukte man gjerne ordet veileder der man i dag bruker ordet leder. "Mark" er tittelen på en bok fra Det norske bibelselskap, stiftelsen oversetter Bibelen til norsk. Boken forteller om hvordan oversetterne tenker og hvilke valg de gjør, og handler overgangen fra 1978-85-utgaven av Bibelen til 2003-utgaven. Boken forteller at Romerbrevet 12:8 ble oversatt slik i 1985: " Den som er forstander , skal være det med iver". I 2003 ble dette endret til " den som er satt til å lede , skal gjøre det med iver" (slik er det også i 2011-utgaven). Men så forteller oversetterne at teksten også kan oversettes til " den som viser omsorg ". Altså et ord som ikke inneholder hierarkisk betydning. Jeg selv fant dette ut for noen år siden da jeg sjekket greske bibelleksikon. Men i boken &qu

Avisen Dagen skriver om en svær menighet i USA som er i ferd med å gå konkurs på grunn av for stor bygningsmasse. Også Vårt Land skriver om dette. Artikkelen i Dagen nevner til sammenligning at menigheten Oslo Kristne Senter har et sunt gjeldsbeløp på 100 millioner fordelt på 2.700 medlemmer. Sier vi at det er to personer i hver familie, blir det en gjeld på 74.000 kr pr familie. Ja, det er vel overkommelig for de fleste i Norge. Det blir snaue 800 kroner å betale i måneden for hver familie. Men man må alltid spørre seg om man kan bruke pengene på en annen måte. Gjelden kunne ha vært null hvis man hadde gjort som de første kristne og holdt samlinger i hjemmene. Da kunne man ha brukt 800 kroner hver måned på noe annet. En fare ved å ta opp lån for å drive kirke, er at man øker risikoen for at menighetens ikke-økonomiske verdier utsettes for press. Lånet skal jo betales, så man må skaffe kirken inntekter. Da er det fristende å ikke invitere den gjestetaleren man burde invitere. Man v

Pastorer pleier å si at kristne skal herme etter Jesus. Da vil jeg minne om at selv om Jesus var snekker, så bygde han ikke en eneste kirkebygning. Slik fortsatte det i flere generasjoner. De første kristne hermet etter Jesus, heller ikke de bygde kirkebygninger. Det var Staten som flere hundre år senere bygde kirkebygninger.  Moren til keiser Konstantin i Romerriket var kristen, på 300-tallet fikk hun reist bygninger som minnesmerker ved historiske steder for kristendommen. Konstantin bestemte etter hvert at kristne skulle få overta mange gamle hedenske templer. Organiseringen ble profesjonell etter romersk mønster. Slik ble de første kirkene til. J esus bygde ikke kirker. Kirken besto av mennesker. Man møttes i hjemmene til middag, nattverd og frie innslag. Man brukte ikke engang ordet kirke (gresk: kyriakon) om dem som var samlet, men man sa ekklesia, noe som kan oversettes til "gruppe" eller "samling av personer".  Jesus sa ikke at han skulle bygge sin kir

De siste tiårene har det vokst frem en ny variant av kristendom. Man satser på sceneformidling, markedstilpasninger og visjonære superpastorer. Man kan kalle det scenekristendom. Tyngdepunktet i menigheten er lagt på scenen. Pastoren kan avlyse en hvilken som helst aktivitet i menigheten, bortsett fra sceneopptredenen hver søndag. Filmen over er en satire over superpastoren som kommer til byen med sin rike venn, namedropping og markedsføringsgrep. Superpastoren vet hva som fungerer på kirkescenen, det gjelder å fortelle tåredryppende historier om seg selv og finne på sjokkerende stunts.   Personlig hører jeg gjerne en god preken eller en konsert, jeg mener ikke at man skal tenke helt sort hvitt. Men jeg mener utviklingen med scenebaserte kirker er feil. Det er den andre veien vi burde gå, vi burde se hva de første kristne gjorde, de møttes i hjemmene der alle kunne komme med frie innslag.

To pastorer møtes på en konferanse. Hva er typisk at de spør hverandre om? Svaret får du i filmen under.   Et annet poeng som filmen peker på, er at lederskap betyr en form for organisasjonsegoisme . Ledere er mest interessert i personer som kan hjelpe deres visjon frem. Det motsatte er når Jesus forteller om en mann som hjelper en person som er slått ned og ranet. Da er man en tjener, man gir av sin tid uten at det gir fordeler for ens egen visjon, organisasjon og menighet.

Inne i hver eneste celle i kroppen din fins maskiner, kommunikasjonssystemer og postmenn. Filmen forteller bare bitte litt om hva som fins, likevel får man hakeslepp ned til knærne.

Det nye testamentet viser at de første kristne pleide å samles hjemme. Hver gruppe av kristne ble kalt ekklesia. I dag oversettes det til kirke eller menighet, men ekklesia var ikke et religiøst ord.  Ekklesia betydde folkeforsamling. Ordet ble også brukt av klubber og foreninger som holdt små samlinger. Det nye testamentet bruker ordet om en stor gjeng med sinte folk som akutt var samlet for å ta kverken på den kristne Paulus. Bibelen bruker altså ordet ekklesia om det motsatte av menighet og kirke. Men som sagt bruker Bibelen også ordet ekklesia om de kristne som holdt samlinger i hjemmene. Det er der ordet brukes mest, for Bibelen skriver mest om slike samlinger og ikke så mye om pøbelsamlinger.  Ekklesia er altså et nøytralt ord. En passende oversettelse kan være "gruppe" eller "samling". Så må sammenhengen ordet står i forklare om det er snakk om en kristen gruppe eller en pøbelgruppe.   Ord som menighet eller kirke kan derfor være misvisende. Man ser f

Filmen under er en satire over hippe pastorer som opererer i moderne kirker. Dessverre har pastoren i filmen dårlige holdninger. Scenen er hans beste venn, han nedprioriterer å snakke med medlemmene i menigheten. Han markedstilpasser showet sitt og sier at Bibelen kan man legge vekk. Manipulering av andre er han heller ikke fremmed for. Enkelte som kommenterer på Youtube, tror filmen er en ekte dokumentar, folk er altså ikke fremmed for slike pastorer.  Så kan du si at heldigvis har dere ikke en slik parodipastor i menigheten du tilhører. For pastoren deres er jo en hyggelig kar. Men kanskje det likevel fins trekk som dere bør gjøre noe med?  Filmen starter med å fortelle hvor mange superpastoren trekker til sine samlinger. Pleier du å tenke i samme baner og verdsette personer etter hvor flinke de er til å preke? Er gode opptredener idealet? Eller skal våre forbilder være de som gir tid til  enkeltmennesker? Hvorfor har dere valgt å legge menighetens tyngdepunkt på kirkesc

Er det rart at pastorer blir utslitt? Filmen under på seks minutter peker på hvordan dagens pastorrolle dessverre er blitt. Selv mener jeg kristne må starte med NT for å la seg inspirere av de første kristne. De holdt samlinger i hjemmene. Pastoren var husvert, men skulle ikke bære menigheten på sine skuldre. Man delte ikke inn menigheten i noen som var forbrukere og noen som var produsenter. Alle i menigheten kunne komme med innslag når det var samling. Når man samles i hjemmene som venner, behøver man ikke all den organiseringen man drar på seg i tradisjonelle kirker.

På tre minutter lærer du her hvordan man starter en moderne kirke. Du må ha en visjon og du må be moren din gi deg sin pensjon slik at du får lønn som pastor. Noe av det aller viktigste er å ha en lovsangsleder, men husk at Gud ikke lenger kan bruke lovsangsledere som spiller piano, for kirkemoten akkurat nå er lovsangsledere som spiller gitar. Det gjelder å tenke som en markedsfører, glem kjærligheten, du må prioritere å levere et så godt kirkeprodukt fra scenen at folk er villige til å betale for å være medlemmer av kirken.

  Moderne menigheter kopierer holdninger og ordninger fra bedrifter. Filmen over på to minutter setter fingeren på dette. Jeg har i flere år ment at utviklingen er feil. Man tenker som forbrukere og leverandører. I andre sammenhenger er det selvsagt greit, men ikke i menighetslivet.

"Pastor Jansson" er et 50 år gammelt svensk revynummer: Det er få som besøker kirkene.  Den nye presten heter pastor Jansson. Han er ung og hipp, han har for eksempel siste mote innen frisyre. Men han har ingen dype tanker, bortsett fra at han vil gjerne modernisere kirken og kjøpe høyttalere.  Det er mye papirer og byråkrati for prestene.  Andre kirker omtales som konkurrenter.  Pastor Jansson bruker moderne bilder i prekenen. Og er man flink til å preke, da burde man stige i gradene og bli biskop.  Biskopene skal forresten få høyere lønn og finere titler slik som direktører.  Jeg søkte litt på nettet og flere mener at sketsjen har sin rot i en ekte pastor som holdt til i Enköping (han het noe annet enn Jansson). Han spilte trekkspill og lærte konfirmantene å danse, noe som ble ansett som ikke akseptabelt. I samme by fantes det også en annen prest. Denne presten og "pastor Jansson" tålte ikke hverandre. De kommuniserte ved å skrive lapper. En dag møt

I februar dukket det opp en debatt i Sverige der kristne kritiserer frikirkene. Enkelte har endt opp med å gå ut av frikirkene og inn i Svenska kyrkan. For der har man i det minste en prekestol, orgel, nattverdbord, fellesang, kirkekunst på veggene og høytlesning fra Bibelen. I frikirkene derimot, er det bråkete konserter. Jeg selv mener det fins en enda bedre løsning: ikke-hierarkiske hussamlinger. Den svenske debatten startet med et innlegg av Sigfrid Deminger , tidligere rektor for en misjonsskole og hovedpastor i en frikirke. For noen dager siden steg debatten til nye høyder da Siewert Öholm, som du kjenner fra svenske TV-programmer, valgte å melde seg ut av frikirken og inn i Svenske kyrkan. Öholm  sier at frikirkene er blitt desperate med sitt fokus på konserter. Pinsemenigheten i Stockholm kaller han for en arena for kabareer. Som svar på dette skriver andre at det er ikke noe særlig annerledes i Svenska kyrkan , for den har klovneopptredener, dans, teater, trommer, dramagruppe